Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Literaturhistorie.

Det maa de da ogsaa faa lov til, men likeoverfor disse vil det ret ofte være paakrævet at indskjærpe begrænsningens nødvendighed.

111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det tidspunkt ein vel til å gå gjennom dei einskilde verk, utval og dikt, vil retta seg mykje etter kor mogne elevane er, kva interesser og ynske dei har, og den aktualiteten som t. d. einskilde skodespel kan få ved framsyningar på skuleteatret, gjennom radio o. l.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gruppearbeidet bør i det hele være en framtredende arbeidsform i samfunnskunnskap.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Siden kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.

I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

I denne perioden kan det være en idé å bruke f.eks. en time hver fjortende dag til å diskutere økonomiske spørsmål som har vært oppe til debatt i vedkommende periode.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

LÆRESTOFF

klassesteget På barnesteget bør ein og gje plass for emne som gjev eit tverrsnitt av livet på jorda, der ein kan samanlikne tilhøva i vårt eige land med tilhøva andre stader i verda - særleg i «utviklingslanda».

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelstene '°* Zrnestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur nia ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Innhaldet i allmennfag kan vere ulikt, t.d. for handel og kontor og for ulike linjer innanfor handverk og industri.

Mål

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatise- ring, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr videre å samtale om og diskutere aktuelle samfunnsspørsmål og begrunne synspunkter og holdninger ut fra faglige kunnskaper.

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler.