Undervisning og arbeidsformer emne

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

ARBEIDSMÅTER

Samtidig vil det være naturlig for elevene også å skrive om de samme emnene.

ARBEIDSMÅTER

Her bør samme lærer undervise i alle fagene i en klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæreren eller klasseforstanderen må organisere opplegget.

ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

C. Naturlandskapet

Kår elevene forstår begrepene, tnå viktige globale forhold også belyses.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

få ansvaret for å skipe til ein konferanse om eit bestemt tema med foredragshaldar utanfrå (eller ein kan nytte skolen sine lærarar) Ei slik tilskiping vil 6g kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under eit slikt arrangement.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Blant anna gjer den store valfridomen det mogeleg å bruke meir tid på enkelte emne og område av faget.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

Kapittel 3: Vurdering

I kvart av skoleåra skal elevane gjennomføre eitt eller fleire prosjektarbeid. I minst eitt av prosjektarbeida skal fleire fag, både felles allmenne fag og studieretningsfag, inngå.

NORSK FORDYPNING › Innledning

Norsk fordypning gir elevene mulighet til å konsentrere seg om områder i morsmålsfaget de er spesielt interessert i, eller områder de ønsker å styrke.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• anvende filosofisk samtale for å utforske og utvikle egne oppfatninger, undersøke argumentasjon og vurdere gyldighet