Undervisning og arbeidsformer emne

Læreren gir utfyldende skildringer av historiske begivenheter, tilstande og personligheter.

MÅL

… personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. …

1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

ARBEIDSMÅTER

På tilsvarende måte er det like mye norskopplæring når elevene lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

LÆRESTOFF

I våre dager er det påkrevd at elevene lærer å se seg som medlemmer av det store verdenssamfunn som omfatter hele menneskeheten.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

LÆRESTOFF

Stoffet må hentast frå det miljøet barnet lever i og leikar i.

ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama bygger på spill (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurer (roller) og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser.

INNLEIING

Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte til argumenta frå andre gjennom samtalar og diskusjonar der alle er med.

INNLEIING

Å samtale om eigne tekstar og om tekstane til andre er med på å utvikle eit språk om språket.

LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK

Fordypning i engelsk skal bidra til både lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Hospitering i videregående skole og/eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir store muligheter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer