Lesing emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Endelig hører det vel hjemme paa dette trin at elevenes opmerksomhet vækkes ogsaa for literaturverkets kunstform.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime.

I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna lærer lydene, lærer de å kjenne igjen og lese en del alminnelige ord som enheter.

I. Mål. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med …

IV. Gamalnorsk.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

GENERELL INFORMASJON

… frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor stimulerast til sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

… som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være på sidemålet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elever som alt kan lese, skal få en leseopplæring som tar utgangspunkt i det utviklingstrinnet de er på i leseprosessen.

LITTERATUR

- vurdere bodskap og språk i alle slags tekstar og få syn for dei verdiane, haldningane og intensjonane som ligg bak

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

– ta vare på og stimulere fortellerglede og leselyst

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse