Muntlig emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

MÅL. › Grammatikk.

a. Under taleøvingane skal borni læra å bruka røysti si og å finna dei rette ordlagi for tankane sine.

rettledning.

En må legge vinn på at barna venner sig til fri og naturlig fremstilling, og at de tar med det som er hovedsaken, mens det som er mindre viktig blir utelatt.

111. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få st«t seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

63 7. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

En bør også trekke inn lyd- og bildemateriale.

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vekt på øving i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane fortel først om dei assosiasjonar dei får i samband med heilt avgrensa opplevingar, t.d. skoleklokka ringjer, sykkelen punkterer 0.1.

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den språklige delen omfatter: systematisk opplæring i muntlig og skriftlig bruk av språket.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Samtale og fortelle: Slåtten må legge til rette sosiale situasjoner som naturlig fremmer bruk av samtale og fortelling.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal …

INNLEIING

Gjennom munnleg samhandling uthevar og forsterkar vi den eigenlege tydinga av orda med kroppsspråk som tonefall og mimespel, skeive smil, flakkande blikk eller tårefylte auge.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK

Lyttefunksjonen omfatter å kunne oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Sentralt i den filosofiske samtalen er å argumentere logisk og relevant, lytte aktivt og gjøre rede for begreper og begrepsnyanser.