Muntlig

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur. Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk. Norskopplæringa kan delast i følgjande hovudemne: 1 . Høyre og sjå

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Det er likevel ikkje berre spørsmål om å utvikle evna til å ta imot.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- biletstudium (eg ser-setningar)

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør og dra inn lyd- og biletmateriale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Gjennom heile skoletida bør ein oppmuntre elevane til å høyre og sjå, slik at dei kan ta imot det dei ulike kjeldene fortel.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk. «Lese»bilete. Ein opplever språkrytme og artikulasjon gjennom song og rørsle, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie. Artikulasjonsøving i samband med lydinnlæring. Leseøving …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1. Høyre og sjå

1. Høyre og sjå

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur. Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk. Norskopplæringen kan deles i følgende hovedemner: 1 . Lytte og se

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det kan skaffast gode innspelin- gar, bør dei brukast.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må syte for at elevane får mest mogeleg høve til å høyre norsk tale i timane. Talen må vere framført i naturleg tempo. Elevane må dg få høve til å høyre andre enn læraren.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se, slik at de kan ta imot det de ulike kildene forteller.

Bruke språket i sosiale situasjonar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- attforteljing

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg

ARBEIDSMÅTAR

I den systematiske innøvinga av språket bruker ein bundne språkøvingar som tek sikte på å gje elevane korrekt uttale og språkbruk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- intervju

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elles gjev det god språkleg trening å forme om forteljestoffet til replikkar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

ARBEIDSMÅTAR

Gjennom frie taleøvingar skal elevane lære seg fri munnleg kommunikasjon.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dramatisering og mime — forteljing og fabulering,

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- arbeide med mime og dramatisk verksemd — fabulere med ord og meiningar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- fabulere med ord og meiningar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: På alle steg må ein leggje stor vekt på øving i munnleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

Dersom ein tek elevane med på ekskursjonar t.d. til butikkar, byggjeplassar e.l., kan dei få øving i å snakke med andre enn lærar og klassekameratar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- forteljing og fabulering,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane må få øve artikulasjon, røystbruk og intonasjon i ulike talesituasjonar.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Sjølv om læraren ikkje alltid er samd med elevane i deira argument og standpunkt, må han vise respekt for alle.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Selv om læreren ikke alltid er enig med elevene i deres argumenter og standpunkter, må han behandle alle med respekt.