Muntlig

ARBEIDSMÅTAR

Progresjonen må skje sakte og planfast, og øvingsstoffet må vere så rikeleg at korrekt språkbruk, uttale og intonasjon far feste seg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Taleopplæringa bør ha ein sentral plass i norskfaget.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

… eller til aktuelle hendingar som dei er opptekne av. Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing. Dette kan skje på alle klassesteg. Under samtalen kan læraren merke seg elevinteresser, ordforråd, røystbruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevane bør etter kvart få trening i å stå fram for grupper eller for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dei elevane som ynskjer det, bør fa bruke hugselapp med stikkord.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i referat, elevforedrag, dialogar, intervju, diskusjonar 0.1.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er nemnde under 7. klassesteget, kan nyttast på 9. steget og.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisningen i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 2. Muntlig bruk av språket

2. Muntlig bruk av språket

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Slik rettleiing og øving må ein sjølvsagt halde fram med på alle klassesteg.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 2. Munnleg bruk av språket

2. Munnleg bruk av språket

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje vekt på oppøving av tale, røyst og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Evne til å bruke morsmålet munnleg er eit vilkår for å kunne uttrykkje tankar og opplevingar i skriftleg form.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det elevane opplever og får greie på, må dei helst fa gje uttrykk for på ein eller annan måte med ein gong.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Ein bør fa dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Krava til formuleringsevne blir større, t.d. når det gjeld elevforedrag.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

ARBEIDSMÅTAR

Eit av delmåla for undervisninga er det å oppfatte og forstå naturleg norsk tale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få oppleve gleda ved at dei les for kvarandre og høyrer på utan at dei sjølv skal følgje med i same boka.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… — småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Øving i å høyre og sjå må derfor frå første stund vere ein viktig del av morsmålsopplæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sendingar på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bør utnyttast.

ARBEIDSMÅTAR

Som lytteøving høver og små forteljingar på lydband eller fortalde av læraren.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

ARBEIDSMÅTAR

Lydmaterialet kan veljast frå materiell for språklaboratorium eller anna lydbandmateriell, frå skolekringkastings- og skolefjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det er mogeleg, bør det å gå i teater vere ein del av arbeidet med skjønnlitteraturen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.