Muntlig

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Taleopplæring: En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Er det ein trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og sakleg vurdering frå medelevar gje inspirasjon til å gjere det betre neste gong og styrkje samhaldet i klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

… Elevane bør etter kvart fa trening i å stå fram for grupper eller for heile klassen. Ein bør få dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- foredrag

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane bør etter kvart få trening i å stå fram for grupper eller for heile klassen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: På alle steg må ein leggje stor vekt på øving i munnleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, film, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere lettast å få tak i kvaliteten og eigenarta til ein konsonant når han kjem som siste lyden i ordet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling. Øving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det munnlege språket, slik elevane møter det hos seg sjølv, i sitt nærmaste miljø og i radio og fjernsyn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Denne øvinga bør skje i ein naturleg samanheng, i tilknyting til miljøet, forteljingar, samtalar, dramatisk verksemd, bilete, radio-, film- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan skjerpe inntrykket av lyden med små forteljingar, lydleik og rim der den aktuelle lyden er framheva.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Evna til å høyre og sjå er eit vilkår for ei naturleg språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : …

Sansetrening ved konsentrasjonsøving, øving i å lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid. Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og dramatisk virksomhet fabulere med ord og meninger

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Samtalen kan ofte knytast til slikt elevane sjølve har opplevd eller til aktuelle hendingar som dei er opptekne av.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp …

ARBEIDSMÅTAR

Spørsmål, bilete og oppgåver av ymse slag kan og vere utgangspunkt for fri forteljing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper — lage setninger med oppgitte ord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein opplever språkrytme og artikulasjon gjennom song og rørsle, rim og regler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Under samtalen kan læraren merke seg elevinteresser, ordforråd, røystbruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing.

ARBEIDSMÅTAR

Det må ikkje setjast for strenge krav til at samtalen skal vere språkleg korrekt når ein driv med frie taieøvingar.

ARBEIDSMÅTAR

Den munnlege opplæringa må halde fram oppover klassestega, og skal både gje øving i munnleg bruk av norsk og vere til hjelp for lese- og skriveopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR

Elevar som får si første leseopplæring på norsk, bør før den tek til, fa ei munnleg innføring i språket.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vekt på øving i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane fortel først om dei assosiasjonar dei får i samband med heilt avgrensa opplevingar, t.d. skoleklokka ringjer, sykkelen punkterer 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør få sjå i spegel og merke korleis lyden lagar seg i taleorganet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ein opplever språkrytme og artikulasjon gjennom song og rørsle, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie. Artikulasjonsøving i samband med lydinnlæring. Leseøving med hjelp av bokstavbrikker, lesespel, lesekort og anna materiell.

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

MÅL

- å gje elevane praktisk språkkunnskap som kan gje dei betre høve til munnleg og skriftleg kontakt, — å leggje eit så godt grunnlag som moge- leg for vidare opplæring i norsk, — å byggje opp ei positiv innstilling til språket, slik at elevane får lyst til å skaffe seg meir kunnskap og til å bruke språket,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseforberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden - hjemme, ute og på ♦skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.