Muntlig

Elevane må gradvis få øving i å uttrykkje seg logisk og samanhangande i referat, elevforedrag, dialogar, intervju, diskusjonar o.l.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det som dei er opptekne av, må dei få fortelje om, med ord, med form og farge eller lyd og rørsle.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det o.l.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur. Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon i klassen i samband med ei aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein tydeleg uttale og trening i å høyre språklydane er derfor eit godt grunnlag for innøving av rettskriving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må og hjelpe elevane til å få kontakt med dei norsktalande elevane på skolen, slik-at dei også i fritida kan høyre norsk og vere i eit norsktalande miljø.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Lydrette ord lærer ein blant anna ved lydanalyse, slik at eleven oppfattar dei enkelte lydane som ordet er sett saman av.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder, f. eks. leseprøver, rettskrivningsprøver og prøver som måler evnen til å bruke språket muntlig og skriftlig.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

a. Heimstadlære › MÅL

Undervisninga i heimstadlære skal ta sikte — å vekkje elevane til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske, på — å hjelpe elevane til å jinne seg til rette i heim, skole og samfunn, — å utvikle evna til å gje uttrykk for opplevingar og tankar i forteljing, skriftleg arbeid, forming, dramatisering, musikk 0.1.

Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det som dei er opptekne av, må dei få fortelje om, med ord, med form og farge eller lyd og rørsle.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Somme elevar vil velje rørsleuttrykk, men ordet kan komme naturleg med under desse improvisasjonane og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren må vere varsam med å bryte inn, men han må halde auge med elevane og prøve å få alle plasserte slik at dei får lyst «til å ta del i samtalen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane må få øving i å lyde seg fram til lydteikn, dei skal artikulere lydane og orda, og dei skal fa høve til å feste synsbiletet av orda.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.