Lytting, samtale og diskusjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

Diktatene, som maa være avpasset efter øiemedet, læses paa en naturlig maate i sammenhæng, først før der skrives, og derpaa naar stykket er nedskrevet.

Klasse I. Læsning med gjengivelse av indholdet og samtale om det læste.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

rettledning.

3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, …

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

En samtaler om innhold og personer, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Oving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

2. MÅL

… i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer moderne islandsk mål

LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur. Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk. Norskopplæringa kan delast i følgjande hovudemne: 1 . Høyre og sjå

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Det er likevel ikkje berre spørsmål om å utvikle evna til å ta imot.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må få vere spontane, utvikle forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venje seg til å lytte til andre.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene må hele tiden venne seg til å lytte til andre.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane må heile tida venje seg til å lytte til andre.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ~ Eit representativt utval av dikt (ca. halvparten av utvalet …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Elevane skal utvikle evna til å lytte, oppleve, vurdere og gi relevant tilbakemelding, lære å ta ansvar for si eiga utvikling og hjelpe andre i deira utvikling.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lytte og tale

Elevane skal utvikle evna til å lytte aktivt, og utvikle språket sitt gjennom å bruke det i samtale, samarbeid, diskusjon og framføring.

Muntlige tekster

Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk