Muntlig

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstillinga blir reell.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein skal derfor leggje vekt på å utvikle elevane sin eigen dugleik i å bruke språket munnleg og skriftleg.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

30 Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 29 Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den fordeling av aktivitetene på de enkelte årskursene som planen setter opp, bør en ikke se på som bindende.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.1. Språket som reiskap i kommunikasjon

Elevane må få høve til å nytte språket i ulike skriftlege og munnlege samanhengar.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervisningen i faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for like viktig.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. året så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er sjølvsagt at elevane får bruke dialekten sin i munnleg norsk.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevene få — elementært kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problemstillinger, — øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, — øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL

Det er vesentlig at en oppøver både den muntlige og den skriftlige språkferdighet og uttrykksevne.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Muntlig bruk av språket: Utviklingen av elevenes evne til å bruke morsmålet muntlig er en viktig side av faget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller samtalar.

2. MÅL

Arbeidet med faget skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og …

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

IV. Språket i bruk

- foredrag og diskusjonsinnlegg

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

MUNNLEG OPPLÆRING

Elevane må få øving i å stå framfor ei forsamling (klassen) og gje ei munnleg utgreiing.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- foredrag

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- samtalar og ordskifte 4.2.3 Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

C. Arbeidsteknikk .

år, så lanpt Kravene til prestasjoner Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Her inngår og å forklare og leggje fram stoff for folk med samisk språkbakgrunn.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- foredrag

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse ; og elevene skal da ha forberedt framføringen grundig.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal også lære å presentere resultatet av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen. Dette kan skje på forskjellige måter, for eksempel som rent referat, opplegg til diskusjon, m.v.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

/ Munnleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.3. Munnlege framføringar

Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gi oversyn

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Drøfting og vurdering av innhald og form må knytast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil og struktur.