Muntlig

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Vurdering av informasjon I vår tid mottar ikke menneskene informasjoner bare gjennom det talte og skrevne språk. Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det betyr at trening i å bruke språket både skriftlig og muntlig i varierte situasjoner blir en betydningsfull oppgave.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I vår tid stilles det særlige krav til muntlig bruk av språket, og utformingen av planen bærer preg av dette idet den gir stor plass til taleopplæring og leseopplæring.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling.

Øving i å lytte og se må derfor inngå i morsmålsopplæringen.

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelsene, fortelling, samtale, dramatisk framstilling, bilder og radio-, film- og fjernsynsprogrammer.

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se slik at de kan ta imot hva de ulike kildene forteller.

Det er ikke bare spørsmål om å utvikle evne til å motta.

Å lytte og se oppmerksomt er samtidig spørsmål om evne til å vurdere, til å skille ut og velge informasjoner, inntrykk og påvirkninger.

Det første møte med litteraturen bør skje ved bildeböker og ved opplesning og fortelling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

De må få hore sin egen rost på lydbånd.

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

Oppmerksomheten for lyden kan skjerpes ved å lytte til små fortellinger, lydlek og rim der den aktuelle lyden er framhevet.

Det kan være lettest å få tak i en konsonants kvalitet og egenart når eleven lytter til den som siste lyd i ordet.

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som engasjerer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

En tydelig uttale og ovelse i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for å lære rettskrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene må få Sving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis anledning til å feste synsbildet av ordene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de l&veste klassetrinn får elevene ove opp språk-6're og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å' bruke' det i mer fri skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Men læreren må tidlig lese hoyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Sendinger på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bc*r utnyttes.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

Hvis det kan skaffes innspillinger der forfattere leser sine egne verker, bør de brukes.

Om mulig bør teaterbesøk inngå i arbeidet med det skjønnlitterære stoffet.

en fengslende framføring av stoffet vil elevene kunne motiveres til å bli aktive lyttere.

Lyttingen kan naturlig føre til en form for fri oppgave, der elevene henter motiv fra det de har hørt.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Høytlesning av småvers og dikt kan derimot ved 'førstegangs gjennomgåelse gi elevene, større opplevelse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Forlesning ved gjennomgåelse av nye ord kan være til nytte for svakere lesere .

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

På disse klassetrinnene bor også elevene fa trening i å mott? og vurdere informasjoner fra massemedier.

- utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift.

Talen er vårt fremste uttrykksmiddel.

alle trinn bør en arbeide for en vakker og levende uttrykksform.

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › MÅL.

På elle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive te le opplæring på.

NORSK. › MÅL.

Samtalen kan ofte knyttes til elevenes egne opplevelser eller til aktuelle hendinger og emner som de er opptatt av.

NORSK. › MÅL.

Samtale om felles opplevelser som fåes gjennom studium av tekst, bilder eller direkte iakttagelser, er en aktuell arbeidsmåte på alle klassetrinn.

NORSK. › MÅL.

Under samtalen har læreren god anledning til å merke seg elevinteresser , ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne, eventuelle talefeil 0.1.

NORSK. › MÅL.

På begynnertrinnet i skolen vil det falle naturlig å legge mye Sving i å bruke stemmen rett.

Det er viktig for taleopplæringen at elevene får gode taleforbilder i skolen.

NORSK. › MÅL.

Uten at læreren går foran med et godt eksempel, kan han venskelig vekke elevenes interesse for god personlig uttrykksform.

NORSK. › MÅL.

Et viktig siktepunkt for taleopplæring må være å få elevene til å modulere stemmen, fra lav hvisking til bærende stemme i de ulike talesituasjoner.

NORSK. › MÅL.

Det er meget viktig at læreren soker å bevare elevenes umiddelbare meddelelseslyst .

Ferdighet i å bruke sitt morsmål muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for sine tanker og opplevelser i skriftlig form.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.