Muntlig

Hver elev skal således minst én gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og elevene skal da ha forberedt

Det er viktig i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk fremstilling, muntlig eller skriftlig.

Enkle foredrag

Elevene må også lære å trekke ut det vesentlige i en bred framstilling og gi en sammenhengende muntlig oversikt på grunnlag av en kortfattet systematisk

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en …

Elevene skal også lære å presentere resultatet av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen.

Selv ont lærerer, til vanlig leder undervisningen, ø«fr elevene oppmuntres til å bidra aktivt ced foredrag» orienteringer o.l.

B. Litterære hovedpunkter.

… bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig Dessuten: Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp …

ARBEIDSMÅTER

… Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Resultatet av eit slikt arbeid legg elevane fram for samla klasse i skriftleg eller munnleg form.

Resultata skal presenterast for klassa, og dei elevane som høyrer på, skal venje seg til å notere det viktigaste av det som vert lagt fram.

ARBEIDSMÅTER

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

I vårsemestret bør en kunne supplere undervisningen med elevforedrag, spesielt når en behandler avsnittene om penger og kreditt, utenriksøkonomi og offentlig økonomi.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig . i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

Orientering, demonstrasjon, presentasjon

I. Muntlige bruk av språket

og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Det kan vere på sin plass å la elevane lage små utgreiingar frå desse emneområda.

Arbeidsmetoden under langleksen kan være av forskjellig art: lærerforedrag, klasseundervisning, elevforedrag eller gruppearbeid.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv.,

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervlsningen I faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for Uke viktig.

Det er viktig at øvingene foregår i mest mulig naturlige situasjoner, og slik at elevene deltar aktivt

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Språklige hovedpunkter I, Muntlig bruk av språket: Utviklingen av elevenes evne til å bruke morsmålet muntlig er en viktig side av faget.

ARBEIDSMÅTER

Slike øvinger vil kunne foregå både muntlig of skriftlig.

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene under a skal alle …

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene …

GENERELL INFORMASJON

Muntlig og skriftlig arbeid ir.ed faget bør tillegges ora lag like stor vekt.

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- systematisk opplæring i muntlig og skriftlig bruk av språket.

Slike muntlige aktiviteter vil måtte nyttes i alle årskurs.

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

B. Litterære hovedpunkter.

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig Dessuten: Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp …

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

gi gode kunnskaper slik at elevene kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet og med tillit til egen språkform.

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

Denne arbeidsformen gir elevene trening i å opptre, å delta i debatt og å vurdere andres synspunkter, noe som kan ha stor betydning både i

Møteledelse, diskusjon

2. MÅL

… i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer moderne islandsk mål

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

En regelmessig forekommende post som "økonomisk kvarter" i radio bør elevene sterkt animeres til å lytte til.

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må under heile kurset få høve til å korrigere uttalen sin ved å høyre på islandske originalopptak.

sin ferdighet i å oppfatte muntlig orientering.