Muntlig

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør de i førstningen få anledning til å forberede seg hjemme slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon. Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

Disse aktivitetene fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes til å delta i ordnede diskusjoner etter korte innledninger, gjerne ved læreren i begynnelsen.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger. Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

Det mest nærliggende for norskopplæringen må likevel være å lære elevene å tale morsmålet greit og naturlig uten for mange feil i uttale og grammatikk.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

2. å lese høyt fra og samtale om stoff fra et pensum på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

Særlig viktig er det at elevene får muntlig og skriftlig øving i kritisk vurdering og saklig meningsutveksling i former som er vanlige i et demokratisk samfunn.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Det kan være verdifullt å ta fonetikken til hjelp for å vekke sansen for korrekt uttale av enkelte lyder.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har opplevd, eller med redegjøringer for noe de har lagd eller vært med på.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag. Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner som nylig har vært framme i presse eller kringkasting.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

IV. Arbeidsplan.

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte — for eksempel i form av en samtale med læreren, som svar på spørsmål fra medelevene o.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Dersom en lar elevene få framføre sine svar for klassen, vil det kunne bidra til å smelte elevene sammen og gjøre dem kjent med hverandre.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Enkeltelever eller grupper gir referat av ungdomsmøter, ungdomsprogram i radio, idrettskonkurranser, viktige hendinger i byens (bygdas) eller landets liv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene vennes til å fortelle for klassen om ting de har vært med på, sett, hørt, lest eller lagd.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

— I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag av det de har lest.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Samtaler og frie øvinger.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i heimelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater.

NORSK › Lesning.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.

IX. Plan for g. skoleår. › Historie.

La hver nasjons representant legge fram sitt syn på en sammenslutning, bl. a. med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

— Dessuten bør hver elev i løpet av skoleåret holde et kort foredrag med emne fra næringslivet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

En fortsetter med korte fortellinger og foredrag om faglige emner bygd på iakttakinger og egne studier.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag av det de har lest.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes fortsatt systematisk til å opptre for klassen med fortelling om noe de har opplevd, lest, sett, hørt, og en legger etter hvert vekt på å komme over mot mer saklige orienteringer om arbeid de har utført, lag de er med i, reiser de har gjort osv.

NORSK › Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes fortsatt systematisk til å opptre for klassen med fortelling om noe de har opplevd, lest, sett, hørt, og en legger etter hvert vekt på å lede dem over mot mer saklige orienteringer om arbeid de har utført, lag de er med i, reiser de har gjort osv.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En samtaler om innholdet og personene, og sammenlikner med bøker klassen har lest før, og finner likheter og ulikheter med vanlige gutte/jentebøker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En samtaler om innhold og person, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

En vanlig arbeidsmåte bør være at elevene deltar i en samtale om det som er lest.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En del spørsmål må også ta sikte på å få elevene til å trekke sammenlikninger mellom stykker som det vil passe å lese etter hverandre.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller etter innledninger ved elever eller lærer.