Norsk språk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Begge de skriftlige opgaver kan besvares saavel paa landsmaal som paa det almindelige bogmaal.

Reglene for skilletegnenes bruk gjennemgaaes her i sammenhæng, i forbindelse med gjennemgaaelsen av sætningslæren efter grammatikken.

Det vil være at anbefale at de nødvendige oplysninger herom optages i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

II. Minstekrav. 1

6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis —viss—vis.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Å ta til for tidleg med dette stoffet er uheppeleg på fleire måtar.

Det som er lært av grammatikk i folkeskolen og etter hvert i realskolen, innøves gjennom analyse.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- periode, helsetning, leddsetning — nominale, adverbiale, verbale ledd IV Språket i bruk

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.)

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessutan: Ord og setning: Meir systematisk innsikt knytt til ordinventar i tekstar, formord og innhaldsord, ordvariasjon, synonym, ordklassesystemet. Fagord og framandord. Ordbøker. Valfrie skrivemåtar. Heilsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggende eksempler bør elevene få syn for at språk endrer seg.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Samtidig kan de få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for sin egen dialekt.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Mål 15 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca. 1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag i et samfunnsperspektiv lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive bakgrunnen for våre to skriftspråk

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

I Norge er norsk og de samiske språkene sør-, lule- og nordsamisk likeverdige.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem