Norsk språk emne

Det vil være at anbefale at de nødvendige oplysninger herom optages i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

I. Mål.

3) N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, lj, j, skj, sj, kj, k.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret.

I. Litteraturpensum.

har reglementet for examen artium her fått denne ordlyden: «Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i tilknytning til pensum ved tilleggsspørsmål, ikke ordinær eksaminasjon.

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

IV. Arbeidsplan. › Språklære.

En holder ved like og utvider (festner) elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet bør en kunne ta opp problemene med stilblanding.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- undersetninga -komma, kolon

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

B. TILVALSSTOFF

Slik må ein kunne auke elevane sin tame i å skrive og lese våre to offisielle målformer.

Del III ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

• Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret.) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar).

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

SPRÅKLÆRE

Dette kan gjøres ved å sammenligne egen dialekt med en begrenset men allsidig målprøvesamling.

SPRÅKLÆRE

De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning (funksjonsanalyse).

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Fagplanen legger opp til at elevene skal få møte den språklige variasjonsrikdommen og de kulturelle fellesverdiene som er knyttet til fagtradisjonen i vid forstand.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Mål 15 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca.

Kapittel 1: Generell informasjon

Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp, og korleis det fungerer i tale og tekst.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Språklig mangfold