Norsk språk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Dog skal enhver elev gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige bogmaal.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

4. skoleår › Grammatikk.

Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

58 Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder.

Klasse I

Ved små skriftlige øvelser, diktater eller korte gjengivinger, gis elementær opplæring på skolen i sidemålet, gjennomsnittlig hver tredje uke i annet halvår.

Som hjelpemidler ved undervisningen skal en bruke: 1. En kort framstilling av hovedmålets grammatikk, dets formlære og setningslære.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de høyere klassetrinn vil en i arbeidet med språklæren mer bevisst forsøke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og riktig.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrin og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal sjå lydutviklinga i samanheng med den språkhistoriske framvoksteren.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal venjast til å leggje merke til likskapar og ulikskapar og reflektere over dei.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Vidareføring av arbeidet frå 8. klassesteget. Ordlære. Eigentleg og overført tyding. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. ' Ein går vidare i arbeidet med formverket. Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

B. TILVALSSTOFF

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

2. MÅL

… opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa. Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar. Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga. Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre …

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftlig sidemål: Elevene kan bruke tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplærin- gen.

Mål

Hovudemnet språklære legg vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjere elevane til betre språkbrukarar.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original Sammensatte tekster

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå noe svensk og dansk tale

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet