Norsk språk emne

Norsk.

De skriftlige opgaver kan affattes saavel paa landsmaalet som paa det almindelige bogmaal: dog skal eleverne gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige bogmaal.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

I de to øverste klasser optar man til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk, eller som forfatterlæsningen naturlig leder ind paa.

Under den almindelige grammatiklæsning paavises de vigtigste eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, o. 1.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

Grammatikk.

Fortsatt innøving av grammatikken, særlig ved analyse. VINK. Taleøvinger. a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene. Derfor må de på alle trin få rettledning av læreren i å bruke sitt eget mål. b. Under taleøvingene må læreren med plan drive øvinger i stemmebruk og artikulasjon. Har han ikke den kjennskapen som …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

6. Dei grammatiske nemningane. I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil. 1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes. Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her. Adjektiv (eigenskapsord, adverb(ium), aktiv, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

VI. Plan 3.

En må anvende forholdsvis mye tid på språklæren.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De må lære å akseptere at andre taler annerledes enn de selv, og en må prøve å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente ordlag slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og språkslektskap i Norden.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

e) Øving i å oppfatte dansk og svensk tale.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem, og emne som går på bruken av språket.

SPRÅKLÆRE

De møter eldre folk med andre talemåter enn de selv, og de støter på tekster i alderdommelig språkdrakt.

SPRÅKLÆRE

Dei arbeider med og får namn på formelementa (byggjeklossane) i språket: språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar o.a. Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Det er naturlig, kan elevene studere hvordan ord og uttrykk henger sammen med sed og skikk før og nå.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De arbeider med og får navn på formelementene (byggeklossene) i språket: språklyder, bokstaver, ord, ordtyper, ordlaging, setninger osv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive bakgrunnen for våre to skriftspråk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk