Norsk språk emne

III. Det mundtlige foredrag.

En kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

Av grammatikk maa ein kunna so mykje som er turvande til aa naa dette maalet.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å).

I. Mål.

51 c) setningar — sideordna setningar, hovudsetningar og undersetningar.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En bør ta sikte på at klassen ved årets slutt minst har gjennomarbeidd det som i en godkjent lærebok for linjedelt ungdomsskole settes som minstekrav.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene vil selv finne fram til det etter hvert som de tilegner seg den nødvendige leseferdighet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

I arbeidet med islandsk skal elevane lære å kjenne fellestrekk i islandsk og norsk språkutvikling, og sjå den ulikskap som har vakse fram mellom dei to måla.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

102 Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker å innøve dem i nær tilknytning til tekster. Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt. En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket.

2. MÅL

… best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen. Dette gjelder for begge språkformene. Emneliste for 1. årskurs: Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en bør beskjeftige seg med. Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

10 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk i omsetjing (eller ca.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnet språklære legger vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjøre elevene til bedre språkbrukere.

SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… i 1.-6. klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk. Bruke ordlister, oppslagsverk og annan referanselitteratur SIDE 129 NORSK

INNLEIING

stadig blir nye, ikkje berre gjennom tilsiget frå andre kulturar og frå nye tekniske vendingar, men også gjennom uttrykk og slang frå ungdommen sjølv.

INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere resultatet av sammenlikningen

LÆREPLAN I NORSK

Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale