Norsk språk emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

I forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

4. skoleår › Grammatikk.

b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

II. Minstekrav. 1

3 ) N: gj. g> ggj. hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, h skj, sj, kj, k.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira. Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. f) Øvingar i skriftleg bruk …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying) — da/når

2. MÅL

Dette tilhøvet bør ein byggje vidare på i undervisninga.

C. Arbeidsteknikk .

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene , i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektområdene .Noe av dette kjennskapet bør eis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrøntmål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har oppstått og hvordan de er blitt bevart eller utvisket.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal kjenne nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

Kapittel 1: Generell informasjon

Framand påverknad kan vere av det gode, men han må støypast i vår eigen tradisjon og ikkje få lov til å utvatne dei røynslene og nyansane som berre vårt eige mål finn fullgodt uttrykk for.

Kompetansemål › Språk og kultur

- finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk