Norsk språk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

III. Det mundtlige foredrag.

Grammatik. Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogforhold.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

Klasse I

I mange skoler vil normalisering av eget målføre være en nyttig øvelse.

IV. Gamalnorsk.

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Om lag J/3 av det en leser, skal være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

… Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- avleidde ord og bøyingar (grå-grått)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gn/ng -og/å — komma ved opprekning — former av verbet, infinitivendinga

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- dialekter

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme bør elevane få syn for at språk endrar seg.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– større forståelse for og akseptering av andres tale- og skriftspråk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og innhald …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge

Kompetansemål › Språk, litteratur og kultur

- beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk