Norsk språk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

I denne skal hovedpunkterne fremhæves og belyses, men sproglige detaljer saa meget som muligt holdes borte.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Ogsaa omsætning til landsmaal fra det almindelige bokmaal eller fra oldnorsk vil kunne drives med utbytte.

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i 2den klasse gjennemgaar sætningslæren og ordføiningslæren, og i 3dje og 4de klasse repeterer og indøver yderligere det som før er gjennemgaat; hvad der før er forbigaat eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere.

… skrives en diktat. Klasse 11. Læsning og digte som i Iste klasse. Grammatik. Det som er lært efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse. Av grammatikken læses videre ordføiningslæren og sætningslæren. Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves. Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og …

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon.

4. skoleår

Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet fra 8. trinn. Ordlære. Egentlig og overført betydning. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. En går videre i arbeidet med formverket. En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig. For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til nynorsk.

ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

2. MÅL

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentlig del av den einskildes identitet

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med …

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- arbeide med god språkføring og formell dugleik i bokmål og nynorsk knytt til arbeidet med eigne tekstar

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.