Norsk språk emne

Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners og verbers bøining, at man i almindelighet bruker omskrivning med preposisjon istedenfor genitiv, o.

I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

/ 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

4. skoleår › Grammatikk.

1 5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

IV. Arbeidsplan.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… og naturlig frasering. Omkring 1/ 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet. Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Valgfrie former bør velges i tilknytning til talespråket på stedet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. …

2. MÅL

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

B. TILVALGSSTOFF

De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra nytte av dette forholdet.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Det reint formelle må ein kunne redusere til eit minimum.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

SPRÅKLÆRE

Ord som passer sammen, ord blir til setning.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… i tale og skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstelementer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedforskjellen på fortelling, dikt, skuespill. Skjønnlitteratur og sakprosa. Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. Jeg selv og språket mitt. Skrift er annerledes enn tale.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter i hovedmålet, kjennskap til sidemålet og dialekter, og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom norskfaget skal elevane også lære å kjenne ulike språklege kulturar som dei møter i til dømes fjernsyn, film, radio, aviser, vekeblad, reklame og faglitteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentrale elementer er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjonsog kontekstavhengig.

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

BARNETRINNET › 8.-10. årstrinn: 157 timer

Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese, utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa som kombinerer ulike uttrykksformer.