Historie

VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Nasjonalisme og levekår. Ressurser og ressursfor- deling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet.

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Å høre til i nærmiljøet. Barn med ulik livserfaring og ulike forutsetnin- ger. Bibliotek. Idrett, lekeplasser, respekt. Innvandrere.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ grannelaget: Likeverd mellom ulike grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motverke rasistiske haldningar. Situasjonen for innvandrarane. Kulturelt mangfald.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsutvikling og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Utvidet nærmiljø tilhør grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motvirke rasistiske holdninger. Innvandrernes situasjon. Kulturtilbud og fritid.

VERDA UTANFOR EUROPA

Kulturmøte og kulturområde: Historisk utvikling oppdagingar, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

EUROPA

Elevene må derfor kort gå gjennom de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og Romerriket og fram til i dag.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane bør få trening i å leite etter årsaker til konfliktar, og dei må få innsikt i korleis ein kan hindre, gjennomarbeide og løyse konfliktar, eventuelt korleis ein kan leve med konfliktar.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Det er viktig å utvikle forståing for at menneske og samfunn endrar seg over tid, og at både materielle vilkår, idear og førestellingar påverkar denne omforminga.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske og for samfunnet.

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den lokalhistorien, landet vårt tilhører, eller for eldre samfunnsforhold i dag.

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. Naturgrunnlag og stedstilhørighet. Lokalsamfunn og kulturer i ulike land og regioner.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Fra nærmiljø - lokalhistorie. Hvordan nærmiljøet fungerer i dag. Karakteristiske trekk.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokale geografi og aktuelle samfunnsforhold.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenlig- ninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjonar og feltstudium. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldra som samarbeidspartner.

Ein bør sjå nærare på faktorar som verkar inn på utforminga av eit lokalsamfunn, og samanlikne med lokalsamfunn i tidlegare tider og i andre land.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Framvekst - lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk.

Mål

Ein bør og bruke lokalt lærestoff og ulike kjelder i lokalsamfunnet som har tilknyting til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete.

Naturfag: › EMNER › Samfunnskunnskap:

… gruppetilhørighet i et samfunn. Fred og frihet: Menneskerettigheter. Nasjonale og internasjonale konflikter og internasjonalt samart Det politiske systemet i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Medier: Mediene i samfunnet. Bruk av medier. Medier som påvirkningst Medier som hjelpemiddel i undervisningen. Litteratur: …

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

I arbeidet med historie bør ein freiste å utvikle ei fagkritisk haldning, slik at elevane prøver å vurdere det biletet av verda som vert presentert for dei.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

… sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i den utviklinga som har skjett

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Innsikt i samspelet mellom natur og kultur og i samanhengen mellom fortid og notid er avgjerande for at dei unge skal forstå korleis samfunnet utviklar seg.

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den lokalhistorien, landet vårt tilhører, eller for eldre samfunnsforhold i dag.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

215 bør ein vise korleis utviklinga i vårt eige land heng saman med utviklinga i dei nordiske grannelanda våre, og i den vesteuropeiske kulturkrinsen.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttelse og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forbruksmønster og framtidsutsikter.

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Skolen skal hjelpe elevane til å verte gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn og utvikle positiv identitet.

Dermed kan elevane få ei meir medviten haldning til seg sjølv, si eiga utvikling og omgjevnadene sine.

Arbeidet med dette hovudemnet må hjelpe elevane til å forstå korleis familie og samfunn verkar på livssituasjonen til einskildmennesket, og får noko å seie for

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket.