Historie emne

Ved optagelsen i middelskolen skal eleven have gjennemgaaet „fortællinger af verdenshistorien, udførligere og mere sammenhængende af fædrelandshistorien“.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

… 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet …

I. Mål. › n. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Luvig XIVs tid. Enevelde.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

c. Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr —og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider.

I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

MÅL

… i heim, skole og samfunn, — å fremje skjønet for dei verdiar vår kulturarv representerer i dag og i framtida, — å vekkje interesse og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet.

Del 3 a › SAMFUNNSKUNNSKAP LINJEFAG › 1. Generell informasjon.

Dessuten må de lese et kurs i historie i tillegg til det som er obligatorisk for alle linjer.

MÅL

Målet for faget er også å øke elevenes interesse for språk som kommunikasjonsmiddel i vid forstand.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgjevne og menneskeskapte, som kan forklare og gje forståing av dei store variasjonane i geografiske miljø, i …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Det er også naturlig at elevene kort får gjennomgått de store historiske linjer fra de eldste tider og framover (jf. lærestoff lagt til orienteringsfag).

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet).

Kompetansemål › Historieforståelse og metoder

- bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale

Kompetansemål

- forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsakene til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke …