Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

51 b. Sverige 1523—1 800.

11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

111. Rettleiing.

82 4 5 IV 1 1 Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i …

Arbeidsplan.

… arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat. Det kan høve med »lengdesnitt« gjennom historia. Sjå »Den høgre skolen« 1932, s. 455 flg. Dersom …

I. Mdl.

6. gi elevene sans for tidsperspektivet og for verdier som tidligere kulturepoker rommet, og hjelpe dem til å forstå vår egen tid på grunnlag av …

pensum i begge fagene.

4. Levevilkårene i Norge i det 19. h. å

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon …

I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Blant anna må den delen av kulturen som kjem til uttrykk i arbeidslivet, i organisasjonar og i levekåra til arbeidsfolk, vere ein sentral del av …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Befolkning og busetjing: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og busetjingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

På denne måten kan elevene få styrket opplevelsen av at de selv er en del av historien og selv er med og former den.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Kompetansemål

- forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Formål

Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne politiske styreformer i antikken