Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… filosofi, epikureerne og stoikerne. Rom. Ttaliens naturlige forhold og ældste befolkning. De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. Roms grundlæggelse. Tarkvinierne. Kongernes …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og.

111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I desse åra skal borna m. a. helst og med sjølvsyn ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike finst i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magellan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe …

I. Mål.

… Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Hvordan har utviklingen i samferdselsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… handelsveier). Daglig liv (hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling). Kultur — kunst — håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i …

LÆRESTOFF

9000 år siden la grunnlaget for vår kultur, først og fremst gjennom utvikling av jordbruk som gjorde fast bosetting, matlagring og planlegging og samfunnsdanning mulig.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

Del 3 a › 2. MÅL

… Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkjemåte bør i det heile få brei plass i undervisninga på alle klassesteg.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein kan sjå økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i samanheng i avgrensa tidsrom, men og gje tematisk avgrensa lengdesnitt.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… samanlikne utviklinga i to regionar i Afrika, Asia eller Sør-Amerika med to regionar i Nord- Amerika eller Vest-Europa med vekt på forhold som har skapt …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv