Historie emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

81 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Kl. II. Resten af middelalderen (omtrent 60 sider).	Historie	s. 72 NB
		Alle 39 sitater
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › A. Fællesundervisningen. … dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions …	Historie	1903 s. 45 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i …	Historie	1903 s. 53 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 329 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske …	Historie	1948 s. 95 NB
		III. Rettleiing. Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en …	Historie	1957 s. 79 NB
		11. Minstekrav. Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.	Historie	1962 s. 77 NB
		Alle 2129 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Ein kan byggje framstellinga opp periodevis, som har vori det vanlege, eller etter visse parallelle hovudliner, som t. d. 1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk …	Samfunnsfag	1959 s. 77 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan … ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og …	Samfunnsfag	1959 s. 84 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan (Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram …	Samfunnsfag	1959 s. 83 NB
		Alle 143 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1966 s. 148 NB
		VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 —1905.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 171 NB
		XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag. For historiens vedkommende må disse oversiktene ordnes kronologisk.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1966 s. 163 NB
		Alle 253 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 179 NB
		HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER Noen samiske hjem legger ikke særlig vekt på julaften, julegaver og juletre.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	s. 171 NB
		Alle 734 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt …	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 411 NB
		I. Nordens historie I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer …	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1985 s. 163 NB
		Alle 490 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse … Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.	Historie	1986 s. 201 NB
		DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Arbeidet med emnet skal gje alle elevar kunnskapar om det samiske folket, og vere med på å skape realistisk forståing av og respekt for samisk …	Historie	1986 s. 215 NB
		Mål Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då …	Norsk	1986 s. 111 NB
		Alle 239 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING En bør også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland og i den vesteuropeiske kulturkrets.	Historie	1991 s. 234 NB
		Alle 124 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav den heilage …	Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse)	s. 182 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 Reflektere over følgjene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme SIDE 184 SAMFUNNSFAG	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		Alle 121 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål - bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Faget skal dg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer …	Historie	s. 117 NB
		Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet	Historie	s. 123 NB
		Alle 448 sitater

81 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 41 sitater
M87 – samiske planer 104 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 6 sitater
R94 – samiske planer 10 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
L97 – språklige minoriteter 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 128 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
LK06 – språklige minoriteter 8 sitater
LK06 – samiske planer 286 sitater
LK20 – samiske planer 128 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
LK20 – voksne 8 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)