Historie emne

… rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst …

b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. …

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).

MÅL

… av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram. Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Folkesetnadsproblem: Folkeauken gjennom tidene. Problem med grisgrendt og tettgrendt busetnad. Områdeplanlegging. Folkesetnadsproblem i andre land. Storbyproblem.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med …

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

Å kunne lese i historie er å utvikle ordtilfang og allmenne språkferdigheter gjennom lesing av historiske tekster.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

… ulike medier. Design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med …

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske sammenhenger mellom teknologiske, økonomiske og vitenskapelige endringer og vurdere betydningen disse endringene kan ha hatt for samfunnsstrukturer og menneskers livsvilkår og virkelighetsoppfatning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere årsaker til at samene har urfolksstatus i Norge, og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og nå