Historie emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

81 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › A. Fællesundervisningen. 43 historie; landets kultur; aandelig og materiel kultur. F øniker. Næringsliv, kolonisation, historisk betydning. Israeliterne. Landets bebyggelse, dommerne, kongedømmet, erobringen af assyrer og babylonier, det …	Historie	1903 s. 43 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. … første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. …	Historie	1903 s. 45 NB
		Historie. › A. Fællesundervisningen. … og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.	Historie	1903 s. 50 NB
		Alle 329 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	«Frå heimssoga tek ein med hendingar som hev havt serleg verd for framvokstren i vårt land; ein bør alltid leggja dei fram for elevane slik»	Historie	s. 42 NB
		Alle 87 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. »	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1954 s. 75 NB
		«i. Den store mannedauden 1350 (svartedauden).»	Historiei planen: Soge	1947 s. 89 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.	Historiei planen: Soge	1947 s. 91 NB
		Alle 2129 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.	Samfunnsfag	1966 s. 146 NB
		Alle 253 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn … klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 230 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).	Samfunnsfag	s. 204 NB
		«De store oppdagelser (Marco Polo o.a.).»	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 229 NB
		Alle 208 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. »	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 104 NB
		«Nordens historie er obligatorisk for alle perioder»	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	ca. s. 113 NB
		Alle 115 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og …	Samfunnsfag	s. 179 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. …	Historiei planen: Samfunnsfag	1980 s. 183 NB
		LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.	Historiei planen: Samfunnsfag (7.–9. klassetrinn)	s. 180 NB
		Alle 734 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Munnleg bruk av språket … berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei …	NorskEmneliste for 2. årssteget	1992 s. 22 NB
		I. Nordens historie 2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, …	Samfunnsfag	1985 s. 162 NB
		2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF … T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger). Problemer i mottakerlandene. Endringer i byene og utkantene/landsbygda. Økonomiske årsaker og konsekvenser. Urbanisering T …	Samfunnsfag	1992 s. 399 NB
		Alle 490 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker …	Samfunnsfag	1986 s. 215 NB
		MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt …	Samfunnsfag	1986 s. 201 NB
		SIDEMÅLET På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.	Norsk	1986 s. 126 NB
		Alle 239 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget - gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering	SamfunnsfagKompetansemål etter 10. årssteget	Kompetansemål etter 10. årssteget Udir
		LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder	Historie	s. 161 NB
		LÆREPLAN I NATURFAG › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Teknologi og design • gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunns- messige utfordringer knyttet til bruk av slike	Andre fag	s. 90 NB
		Alle 448 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og reflektere over hvordan ettertiden har forholdt seg til og brukt antikken politisk og ideologisk	Historie	s. 5 Udir
		Alle 278 sitater

81 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 41 sitater
M87 – samiske planer 104 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 6 sitater
R94 – samiske planer 10 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
L97 – språklige minoriteter 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 128 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
LK06 – språklige minoriteter 8 sitater
LK06 – samiske planer 286 sitater
LK20 – samiske planer 128 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
LK20 – voksne 8 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)