Læreplanatlas

Samfunn og politikk emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1834Plan for almueskolerne på landet (1834)

De skulle med Flid lære de dem af Skolelæreren foresatte Lectier, vise ham Agtelse og Lydighed, og rette sig efter hans Forskrivter til gad Ordens …

Hele planens. 679 NB
Alle 22 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den …

Historie1903 s. 53 NB

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske …

Historie1903 s. 53 NB

… den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. …

Historie1903 s. 54 NB
Alle 167 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.»
Historie1957 s. 92 NB
«Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. »
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 93 NB

III. Rettleiing.

96 is 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den …

Historiei planen: Soge1947 s. 96 NB
Alle 1564 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

III. Samfunnslære.

En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring.

Samfunnsfags. 25 NB
Alle 32 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

Samfunnskunnskap må ikke i noe tilfelle bare bli en institusjonslære der samfunnets oppbygning og virkemidler behandles på et helt teoretisk plan.

Samfunnsfags. 202 NB
Alle 391 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, …

Samfunnsfag1992 s. 400 NB

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

101 Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

Samfunnsfags. 101 NB

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

Samfunnsfags. 100 NB
Alle 1128 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

Historie og Samfunnsfag4.-6. klasse1986 s. 203 NB

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet. Ansvar for eit godt miljø, praktiske oppgåver på skolen.

Historie1986 s. 199 NB

KROPP OG HELSE

I undervisninga i samlivslære må ein trekkje inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekt.

Historie1986 s. 204 NB
Alle 378 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

- greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- …

Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)s. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- hente inn kunnskap om lov og rett, domstolar, kriminalitet og straff.

Samfunnsfags. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… fordommar mot innvandrarar skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar. Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen …

Samfunnsfags. 184 NB
Alle 156 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien

Samfunnsfags. 124 NB

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av …

Samfunnsfags. 117 NB

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Samfunnsfags. 125 NB
Alle 762 sitater
84 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (17)