Læreplanatlas

Skole emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1834Plan for almueskolerne på landet (1834)
«Til Skolens første eller nederste Afdeling høre alle Børn,»
Hele planens. 679 NB
«Drenge og Piger maae ikke sidde om hinanden, men ved forskjellige Borde.»
Hele planens. 677 NB

Læretimerne skulle være fra 5 til 7 daglig efter Aarstiden.

Hele planens. 678 NB
Alle 8 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Jul. Årstider. Tid. Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m. Småarbeid: Ting laget av kartong til bruk ved barnas arbeid i skolen. Eks.: Eske til bokstaver, regnebrikker m. m. Lita bok til de første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)s. 69 NB · 1965
Alle 20 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

De synspunkter som her er antydet, peker alle mot betydningen av en bevisst organisering av skolesamfunnet som et verdifullt pedagogisk supplement til den formelt faglige undervisning.

Overordnet dels. 13 NB

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

… den skal bygge på, men samtidig må den kunne erkjenne at det kan være en rett for det enkelte menneske ikke å ville tilpasse seg i ett og alt, Skolen må ha rett og plikt til å stille krav til andre institusjoner i samfunnet, og den må ta aktivt del i arbeidet for å fremme harmoni mellom skole og samfunn.

Overordnet dels. 1 NB

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet omfatter da alt liv (underyisning, arbeid, formelle og uformelle møter og samvær) som foregår i skolen fra den åpner til den. stenger. Alle personer som har sitt virke i skolen, danner dette samfunnet, elever, lærere og personell forøvrig.

Overordnet dels. 10 NB
Alle 17 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

Samfunnsfags. 185 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Samtidig som det er eit mål i seg sjølv at demokratiske idear om medbestemming, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplassar, skal skolen bl.

Overordnet dels. 16 NB

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.

Overordnet dels. 17 NB · 1983

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring

Overordnet dels. 17 NB · 1983
Alle 44 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

… lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen

Samfunnsfags. 179 NB
Alle 6 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv

Norsk

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Norsk

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Norsks. NOR1-04#kompetansemaal-KMS808 Udir · 2010
Alle 31 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger

Samfunnsfags. 7 Udir
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruben Skriveskoler for dem, der ikke duede til at læse Latin» 1831 s. 275
    • «ved at stifte et Gymnasium i Christiania» 1831 s. 275
    • «Christian IV derimod fremmede Oplysningen i Norge ved at ophjelpe Skolevæsenet» 1856 s. 245
    • «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruden Skriveskoler for dem, der ikke ducde til at læse Latin» 1856 s. 245
    • «stifste et Gymnasium i Christiania, der til Skade for den norske Videnskabelighed allerede under Frederik IIl blev ophævet» 1856 s. 245
  2. Vis omtaler
    • «forresten sørgedes der for Almueskolevæsenet, der hidtil var meget forsømt, og Confirmationen indførtes.» s. 56
  3. Vis omtaler
    • «i Skole» s. 173
    • «Da han var 7 Aar gammel, lod Jarlen ham gaae i Skole, forat lære at læse.» s. 173
  4. Vis omtaler
    • «Odins Kongedømme (F 39) . Halfdan den Gamle (F& 40) . ⁶ Dolsunger og Niflunger» side
  5. Vis omtaler
    • «Skolevæsen» s. 34
    • «det hidtil forsømte Almueskolevæsen.» s. 48
    • «af det hidtil forsømte Almueskolevæsen» s. 48
  6. Vis omtaler
    • «Først Gustav Adolf tog sig med Kraft af Universitetet og Skole. Undervisningen.–âLiteraturen var endnu ubetydelig.» s. 121
  7. Vis omtaler
    • «Heller ikke samlede han om sig ligesom de senere Filosofer en sluttet Kreds af Disciple eller en Skole» s. 355
  8. Vis omtaler
  9. Vis omtaler
    • «Petersbn vr Smaabøger for skolen og gg ( å 25 øre.» s. 96
  10. Vis omtaler
    • «Morge» s. 44
    • «Fra denne tid oprettedes ogsaa i Norge almueskoler, hvor almuen lærte at læse og undertiden at skrive.» s. 136
  11. Vis omtaler
    • «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus,» s. 61
  12. Vis omtaler
    • «Han fik istand en skole i Bergen» s. 58
  13. Vis omtaler
    • «Her gjekk han paa latinskulen» s. 211
    • «Her gjekk han paa latinskulen og vart student i 1702.» s. 211
  14. Vis omtaler
    • «han blev sendt paa skole i Eisenach» s. 41
  15. Vis omtaler
    • «Kunde ikke faderen paatage sig undervisningen, blev gutterne sendt i skole.» s. 27
  16. Vis omtaler
    • «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 62
  17. Vis omtaler
    • «Jeg har ikke tænkt mig denne bog læst fra perm til perm paa skolen og under lærerens veiledning» s. IV
    • «læsebogen kunde tjene som en ledetraad for lærerens foredrag» s. IV
  18. Vis omtaler
    • «Skular. Born millom 7 og 15 aar fær fri undervisning i folkeskulen.» s. 89
  19. Vis omtaler
    • «han oprettede en mængde skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang» s. 74
    • «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 74
  20. Vis omtaler
    • «Her gik han i skole hos biskopen paa øerne, blev sat *til bogen og viet til prest» s. 56
    • «en skole for fattige studenter» s. 88
  21. Vis omtaler
    • «Ein slik vart det i kvart bispedøme.» s. 87
    • «Stortinget vedtok (1827) at det skulde vera ein fast skule ved kvar hovudkyrkja, og elles so mange umgangsskular som det turftest.» s. 87
  22. Vis omtaler
    • «han gik i skole baade i Trondhjem og Bergen.» s. 76
    • «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus» s. 76
  23. Vis omtaler
    • «Skoler. Folkeskolerne gir fri undervisning til alle barn mellem 7 og 15 aar; for voksne gives en videre undervisning i amtsskoler, folkehøiskoler, fortsættelseskoler og aftenskoler.» s. 55
  24. Vis omtaler
    • «Der var faa skoler, og utover landet var der en mængde folk som hverken kunde læse, skrive eller regne.» s. 212
    • «I de sidste hundrede aar har der ogsaa reist sig alle slags skoler, baade folkeskoler, høiere skoler og fagskoler» s. 212
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Det jeg i en række av aar har fortalt for barn i folkeskolen, har jeg nu forsøkt at ordne og utgi som bok.» s. 2
    • «De katolske prester blev derfor længe sittende i embederne, og efterhvert som de døde, blev det vanskelig at faa duelige lutherske isteden.» s. 84
    • «Stortinget vedtok (1827) at der skulde være en fast skole ved hver hovedkirke, og tillike saa mange omgangsskoler som der var trang til.» s. 139
  26. Vis omtaler
    • «Universitetets lærere holder forelæsninger og veileder de studerende. Universitet har en stor boksamling paa 500,000 bøker samt andre videnskab elige samlinger som holdes aapne for» s. 111
  27. Vis omtaler
    • «Den gamle skole dannelse strakte derfor ikke lenger til; man fordret nu noget mere enn gymnastikk, musikk og kjennskap til de gamle diktere.» s. 69
    • «den som vilde gjøre sig gjeldende, for det første måtte kunne tale godt og dernæst være inne i sitt eget og andre lands politiske historie» s. 69
  28. Vis omtaler
    • «Styret for folkeskolene.» s. 152
  29. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «I hvert av bispedømmene hadde bispen en skole der han lærte opp prester (i Nidaros, Bergen, Stavanger og Oslo),» s. 50
    • «i hver bygd skulle en lærer reise rundt og undervise barna, noen dager på hver gard («omgangsskoler»).» s. 97

Beslektet