Skole emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | «Til Skolens første eller nederste Afdeling høre alle Børn,» | Hele planen | s. 679 NB |
«Drenge og Piger maae ikke sidde om hinanden, men ved forskjellige Borde.» | Hele planen | s. 677 NB | ||
Læretimerne skulle være fra 5 til 7 daglig efter Aarstiden. | Hele planen | s. 678 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Jul. Årstider. Tid. Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m. Småarbeid: Ting laget av kartong til bruk ved barnas arbeid i skolen. Eks.: Eske til bokstaver, regnebrikker m. m. Lita bok til de første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse) | s. 69 NB · 1965 |
| Alle 20 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET De synspunkter som her er antydet, peker alle mot betydningen av en bevisst organisering av skolesamfunnet som et verdifullt pedagogisk supplement til den formelt faglige undervisning. | Overordnet del | s. 13 NB |
Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET … den skal bygge på, men samtidig må den kunne erkjenne at det kan være en rett for det enkelte menneske ikke å ville tilpasse seg i ett og alt, Skolen må ha rett og plikt til å stille krav til andre institusjoner i samfunnet, og den må ta aktivt del i arbeidet for å fremme harmoni mellom skole og samfunn. | Overordnet del | s. 1 NB | ||
Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET Skolesamfunnet omfatter da alt liv (underyisning, arbeid, formelle og uformelle møter og samvær) som foregår i skolen fra den åpner til den. stenger. Alle personer som har sitt virke i skolen, danner dette samfunnet, elever, lærere og personell forøvrig. | Overordnet del | s. 10 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter. | Samfunnsfag | s. 185 NB |
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET Samtidig som det er eit mål i seg sjølv at demokratiske idear om medbestemming, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplassar, skal skolen bl. | Overordnet del | s. 16 NB |
Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt. | Overordnet del | s. 17 NB · 1983 | ||
Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN 4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring | Overordnet del | s. 17 NB · 1983 | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn … lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen | Samfunnsfag | s. 179 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv | Norsk | |
Kompetansemål › Muntlige tekster - bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv | Norsk | |||
Kompetansemål › Muntlige tekster - bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv | Norsk | s. NOR1-04#kompetansemaal-KMS808 Udir · 2010 | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger | Samfunnsfag | s. 7 Udir |
Særskilte planer
- R94 – samiske planer 1 sitat
- LK06 – samiske planer 5 sitater
- LK20 – samiske planer 1 sitat
- R76 – samiske planer 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruben Skriveskoler for dem, der ikke duede til at læse Latin» 1831 s. 275
- «ved at stifte et Gymnasium i Christiania» 1831 s. 275
- «Christian IV derimod fremmede Oplysningen i Norge ved at ophjelpe Skolevæsenet» 1856 s. 245
- «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruden Skriveskoler for dem, der ikke ducde til at læse Latin» 1856 s. 245
- «stifste et Gymnasium i Christiania, der til Skade for den norske Videnskabelighed allerede under Frederik IIl blev ophævet» 1856 s. 245
Vis omtaler
- «forresten sørgedes der for Almueskolevæsenet, der hidtil var meget forsømt, og Confirmationen indførtes.» s. 56
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 1 omtale
Vis omtaler
- «Odins Kongedømme (F 39) . Halfdan den Gamle (F& 40) . ⁶ Dolsunger og Niflunger» side
Vis omtaler
- «Først Gustav Adolf tog sig med Kraft af Universitetet og Skole. Undervisningen.–âLiteraturen var endnu ubetydelig.» s. 121
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «Heller ikke samlede han om sig ligesom de senere Filosofer en sluttet Kreds af Disciple eller en Skole» s. 355
Vis omtaler
- «Petersbn vr Smaabøger for skolen og gg ( å 25 øre.» s. 96
Vis omtaler
- «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus,» s. 61
Vis omtaler
- «Han fik istand en skole i Bergen» s. 58
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «han blev sendt paa skole i Eisenach» s. 41
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Kunde ikke faderen paatage sig undervisningen, blev gutterne sendt i skole.» s. 27
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 62
Vis omtaler
- «Skular. Born millom 7 og 15 aar fær fri undervisning i folkeskulen.» s. 89
Vis omtaler
- «Skoler. Folkeskolerne gir fri undervisning til alle barn mellem 7 og 15 aar; for voksne gives en videre undervisning i amtsskoler, folkehøiskoler, fortsættelseskoler og aftenskoler.» s. 55
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Det jeg i en række av aar har fortalt for barn i folkeskolen, har jeg nu forsøkt at ordne og utgi som bok.» s. 2
- «De katolske prester blev derfor længe sittende i embederne, og efterhvert som de døde, blev det vanskelig at faa duelige lutherske isteden.» s. 84
- «Stortinget vedtok (1827) at der skulde være en fast skole ved hver hovedkirke, og tillike saa mange omgangsskoler som der var trang til.» s. 139
Vis omtaler
- «Universitetets lærere holder forelæsninger og veileder de studerende. Universitet har en stor boksamling paa 500,000 bøker samt andre videnskab elige samlinger som holdes aapne for» s. 111
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Styret for folkeskolene.» s. 152