Læreplanatlas

Skole emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Ein viktig faktor i alt arbeid som skulen har — i heimstadlære som i andre fag — er samarbeidet mellom heimane og skulen.»
Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1954 s. 67 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… auka kjennskap til naturlovene (vitskap). I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp James Watt kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. …

Historiei planen: Soge

III. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o.

Historiei planen: Soge1940 s. 85 NB
Alle 20 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen må også være åpen for behov og ønsker som kommer til uttrykk og som gjelder skolens funksjon, i samfunnet.

Generell dels. 1 NB
«Derfor skal elevene i samsvar med sine interesser og utdanningsmål i en viss utstrekning kunne velge fag (studieretningsfag og valgfag).»
Generell dels. 9 NB

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal tvertimot gjennom sta allsidige demokratiske oppdragelse av elevene til selvstendige og kritisk tenkende unge mennesker, gjøre dem i stand til å oppdage så vel lys- som skyggesider ved de forskjelligste meningsretningcr, alt ut fra det helhetssyn hver enkelt etter hvert arbeider seg fram UL Gymnaset skal venne elevene til å bygge på erfaringer og pålitelig kunnskap i sin …

Generell dels. 6 NB
Alle 17 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Generell del1983 s. 16 NB

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.

Generell del1983 s. 16 NB

Del 1 › FORORD

Men overalt bør ein prøve å kome fram til ein rimeleg kombinasjon av faste grupper som kvar elev kan vere spesielt knytt til, og omgruppering av elevane i ein større eller mindre del av undervisningstida.

Generell dels. 18 NB
Alle 43 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen.

Samfunnsfags. 176 NB

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ. Tungemåla til nasjonane fortel historia til landa på same måten som fagspråk uttrykkjer innsikt og røynsle i ulike yrke. Språk og ord er stadig i endring, og kvar generasjon gir sine tilskot. Ingen talar eller skriv likt …

Norsks. 111 NB
Alle 4 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

GENERELL DEL › Innb old

… opplæring — Allsidig utvikling av alle — Lærernes og veiledernes rolle — Formidlingsevne og aktiv læring — Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 — Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer — Felles forståelse iet spesialisert samfunn — Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 — En sammensatt ungdomskultur — Plikter og ansvar — Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring

Generell dels. 12 NB
Alle 31 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruben Skriveskoler for dem, der ikke duede til at læse Latin» 1831 s. 275
    • «ved at stifte et Gymnasium i Christiania» 1831 s. 275
    • «Christian IV derimod fremmede Oplysningen i Norge ved at ophjelpe Skolevæsenet» 1856 s. 245
    • «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruden Skriveskoler for dem, der ikke ducde til at læse Latin» 1856 s. 245
    • «stifste et Gymnasium i Christiania, der til Skade for den norske Videnskabelighed allerede under Frederik IIl blev ophævet» 1856 s. 245
  2. Vis omtaler
    • «forresten sørgedes der for Almueskolevæsenet, der hidtil var meget forsømt, og Confirmationen indførtes.» s. 56
  3. Vis omtaler
    • «i Skole» s. 173
    • «Da han var 7 Aar gammel, lod Jarlen ham gaae i Skole, forat lære at læse.» s. 173
  4. Vis omtaler
    • «Odins Kongedømme (F 39) . Halfdan den Gamle (F& 40) . ⁶ Dolsunger og Niflunger» side
  5. Vis omtaler
    • «Skolevæsen» s. 34
    • «det hidtil forsømte Almueskolevæsen.» s. 48
    • «af det hidtil forsømte Almueskolevæsen» s. 48
  6. Vis omtaler
    • «Først Gustav Adolf tog sig med Kraft af Universitetet og Skole. Undervisningen.–âLiteraturen var endnu ubetydelig.» s. 121
  7. Vis omtaler
    • «Heller ikke samlede han om sig ligesom de senere Filosofer en sluttet Kreds af Disciple eller en Skole» s. 355
  8. Vis omtaler
  9. Vis omtaler
    • «Petersbn vr Smaabøger for skolen og gg ( å 25 øre.» s. 96
  10. Vis omtaler
    • «Morge» s. 44
    • «Fra denne tid oprettedes ogsaa i Norge almueskoler, hvor almuen lærte at læse og undertiden at skrive.» s. 136
  11. Vis omtaler
    • «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus,» s. 61
  12. Vis omtaler
    • «Han fik istand en skole i Bergen» s. 58
  13. Vis omtaler
    • «Her gjekk han paa latinskulen» s. 211
    • «Her gjekk han paa latinskulen og vart student i 1702.» s. 211
  14. Vis omtaler
    • «han blev sendt paa skole i Eisenach» s. 41
  15. Vis omtaler
    • «Kunde ikke faderen paatage sig undervisningen, blev gutterne sendt i skole.» s. 27
  16. Vis omtaler
    • «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 62
  17. Vis omtaler
    • «Jeg har ikke tænkt mig denne bog læst fra perm til perm paa skolen og under lærerens veiledning» s. IV
    • «læsebogen kunde tjene som en ledetraad for lærerens foredrag» s. IV
  18. Vis omtaler
    • «Skular. Born millom 7 og 15 aar fær fri undervisning i folkeskulen.» s. 89
  19. Vis omtaler
    • «han oprettede en mængde skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang» s. 74
    • «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 74
  20. Vis omtaler
    • «Her gik han i skole hos biskopen paa øerne, blev sat *til bogen og viet til prest» s. 56
    • «en skole for fattige studenter» s. 88
  21. Vis omtaler
    • «Ein slik vart det i kvart bispedøme.» s. 87
    • «Stortinget vedtok (1827) at det skulde vera ein fast skule ved kvar hovudkyrkja, og elles so mange umgangsskular som det turftest.» s. 87
  22. Vis omtaler
    • «han gik i skole baade i Trondhjem og Bergen.» s. 76
    • «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus» s. 76
  23. Vis omtaler
    • «Skoler. Folkeskolerne gir fri undervisning til alle barn mellem 7 og 15 aar; for voksne gives en videre undervisning i amtsskoler, folkehøiskoler, fortsættelseskoler og aftenskoler.» s. 55
  24. Vis omtaler
    • «Der var faa skoler, og utover landet var der en mængde folk som hverken kunde læse, skrive eller regne.» s. 212
    • «I de sidste hundrede aar har der ogsaa reist sig alle slags skoler, baade folkeskoler, høiere skoler og fagskoler» s. 212
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Det jeg i en række av aar har fortalt for barn i folkeskolen, har jeg nu forsøkt at ordne og utgi som bok.» s. 2
    • «De katolske prester blev derfor længe sittende i embederne, og efterhvert som de døde, blev det vanskelig at faa duelige lutherske isteden.» s. 84
    • «Stortinget vedtok (1827) at der skulde være en fast skole ved hver hovedkirke, og tillike saa mange omgangsskoler som der var trang til.» s. 139
  26. Vis omtaler
    • «Universitetets lærere holder forelæsninger og veileder de studerende. Universitet har en stor boksamling paa 500,000 bøker samt andre videnskab elige samlinger som holdes aapne for» s. 111
  27. Vis omtaler
    • «Den gamle skole dannelse strakte derfor ikke lenger til; man fordret nu noget mere enn gymnastikk, musikk og kjennskap til de gamle diktere.» s. 69
    • «den som vilde gjøre sig gjeldende, for det første måtte kunne tale godt og dernæst være inne i sitt eget og andre lands politiske historie» s. 69
  28. Vis omtaler
    • «Styret for folkeskolene.» s. 152
  29. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «I hvert av bispedømmene hadde bispen en skole der han lærte opp prester (i Nidaros, Bergen, Stavanger og Oslo),» s. 50
    • «i hver bygd skulle en lærer reise rundt og undervise barna, noen dager på hver gard («omgangsskoler»).» s. 97

Beslektet

Hendelser og emner