Skole emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Ein viktig faktor i alt arbeid som skulen har — i heimstadlære som i andre fag — er samarbeidet mellom heimane og skulen.» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 67 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … auka kjennskap til naturlovene (vitskap). I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp James Watt kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. … | Historiei planen: Soge | |||
III. Rettleiing. Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. | Historiei planen: Soge | 1940 s. 85 NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET Skolen må også være åpen for behov og ønsker som kommer til uttrykk og som gjelder skolens funksjon, i samfunnet. | Generell del | s. 1 NB |
«Derfor skal elevene i samsvar med sine interesser og utdanningsmål i en viss utstrekning kunne velge fag (studieretningsfag og valgfag).» | Generell del | s. 9 NB | ||
Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER Skolen skal tvertimot gjennom sta allsidige demokratiske oppdragelse av elevene til selvstendige og kritisk tenkende unge mennesker, gjøre dem i stand til å oppdage så vel lys- som skyggesider ved de forskjelligste meningsretningcr, alt ut fra det helhetssyn hver enkelt etter hvert arbeider seg fram UL Gymnaset skal venne elevene til å bygge på erfaringer og pålitelig kunnskap i sin … | Generell del | s. 6 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om. | Generell del | 1983 s. 16 NB |
Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet. | Generell del | 1983 s. 16 NB | ||
Del 1 › FORORD Men overalt bør ein prøve å kome fram til ein rimeleg kombinasjon av faste grupper som kvar elev kan vere spesielt knytt til, og omgruppering av elevane i ein større eller mindre del av undervisningstida. | Generell del | s. 18 NB | ||
| Alle 43 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen. | Samfunnsfag | s. 176 NB |
INNLEIING Faget sin plass i skulen Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ. Tungemåla til nasjonane fortel historia til landa på same måten som fagspråk uttrykkjer innsikt og røynsle i ulike yrke. Språk og ord er stadig i endring, og kvar generasjon gir sine tilskot. Ingen talar eller skriv likt … | Norsk | s. 111 NB | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | GENERELL DEL › Innb old … opplæring — Allsidig utvikling av alle — Lærernes og veiledernes rolle — Formidlingsevne og aktiv læring — Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 — Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer — Felles forståelse iet spesialisert samfunn — Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 — En sammensatt ungdomskultur — Plikter og ansvar — Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring | Generell del | s. 12 NB |
| Alle 31 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- LK06 – samiske planer 5 sitater
- LK20 – samiske planer 1 sitat
- R76 – samiske planer 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruben Skriveskoler for dem, der ikke duede til at læse Latin» 1831 s. 275
- «ved at stifte et Gymnasium i Christiania» 1831 s. 275
- «Christian IV derimod fremmede Oplysningen i Norge ved at ophjelpe Skolevæsenet» 1856 s. 245
- «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruden Skriveskoler for dem, der ikke ducde til at læse Latin» 1856 s. 245
- «stifste et Gymnasium i Christiania, der til Skade for den norske Videnskabelighed allerede under Frederik IIl blev ophævet» 1856 s. 245
Vis omtaler
- «forresten sørgedes der for Almueskolevæsenet, der hidtil var meget forsømt, og Confirmationen indførtes.» s. 56
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 1 omtale
Vis omtaler
- «Odins Kongedømme (F 39) . Halfdan den Gamle (F& 40) . ⁶ Dolsunger og Niflunger» side
Vis omtaler
- «Først Gustav Adolf tog sig med Kraft af Universitetet og Skole. Undervisningen.–âLiteraturen var endnu ubetydelig.» s. 121
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «Heller ikke samlede han om sig ligesom de senere Filosofer en sluttet Kreds af Disciple eller en Skole» s. 355
Vis omtaler
- «Petersbn vr Smaabøger for skolen og gg ( å 25 øre.» s. 96
Vis omtaler
- «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus,» s. 61
Vis omtaler
- «Han fik istand en skole i Bergen» s. 58
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «han blev sendt paa skole i Eisenach» s. 41
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Kunde ikke faderen paatage sig undervisningen, blev gutterne sendt i skole.» s. 27
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 62
Vis omtaler
- «Skular. Born millom 7 og 15 aar fær fri undervisning i folkeskulen.» s. 89
Vis omtaler
- «Skoler. Folkeskolerne gir fri undervisning til alle barn mellem 7 og 15 aar; for voksne gives en videre undervisning i amtsskoler, folkehøiskoler, fortsættelseskoler og aftenskoler.» s. 55
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Det jeg i en række av aar har fortalt for barn i folkeskolen, har jeg nu forsøkt at ordne og utgi som bok.» s. 2
- «De katolske prester blev derfor længe sittende i embederne, og efterhvert som de døde, blev det vanskelig at faa duelige lutherske isteden.» s. 84
- «Stortinget vedtok (1827) at der skulde være en fast skole ved hver hovedkirke, og tillike saa mange omgangsskoler som der var trang til.» s. 139
Vis omtaler
- «Universitetets lærere holder forelæsninger og veileder de studerende. Universitet har en stor boksamling paa 500,000 bøker samt andre videnskab elige samlinger som holdes aapne for» s. 111
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Styret for folkeskolene.» s. 152