Læreplanatlas

Industrisamfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Kåra til arbeidarane var utrygge.»
Historiei planen: Heimstadlære
«f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i»
Histories. 84 NB
«Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.»
Historie
Alle 192 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomålderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Åndslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka …

Samfunnsfag1959 s. 76 NB
Alle 5 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Historiei planen: Samfunnsfags. 170 NB

IX. Plan for g. skoleår. › 11. Rasjonalisering og automasjon.

11. Rasjonalisering og automasjon.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1966 s. 155 NB
Alle 9 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… . På reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 230 NB
Alle 16 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«6. Industri - Råstoffer - Lokalisering - Utvikling og struktur - Viktige industrigrener»
Samfunnsfags. 90 (utledet) NB
Alle 6 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

D. Hydrologi › 6. Industri

- Råstoffer

Historie og Samfunnsfag

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

Samfunnsfag1985 s. 157 NB

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

Norske energiproblemer Rastoffer Lokalisering Utvikling og struktur Viktige industrigreiner

Samfunnsfags. 100 NB
Alle 31 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Manufacturvcrsenets Opkomst» 1834 s. 250
    • «Fabrikker og Manufakturer fandt i denne Periode næsten ingen Opmuntring, og stode derfor paa et lavt Trin.» 1856 s. 239
  2. Vis omtaler
    • «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe» 1872 s. 133 · 1874 s. 133
    • «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe, men paa en vrang Maade, nemlig ved Enerettigheder og Forbud mod udenlandske Varer.» 1874 s. 133
  3. Vis omtaler
    • «Frembringelser af Industri og Haandverk havde naaet en høi Grad af Fuldkommenhed og havde skaffet sig et stort Marked.» s. 323
    • «Frembringelser af Industri og Haandverk havde naaet en høi Grad af Fuldkommenhed» s. 323
  4. Vis omtaler
    • «I de sidste 20 aar har ogsaa landet gaaet meget frem; mange jernbaner findes nu, og telegrafen gaar rundt hele kysten. Af næringsveiene har især» s. 117
  5. Vis omtaler
    • «Kjøbmanden /onas Alstrømer gjorde sig især fortjent af at skabe den svenske fabrikdrift» s. 143
  6. Vis omtaler
    • «Jernbaner anlagdes, telegraftraade spændtes efterhaanden paa kryds og tvers over det hele land» s. 40
    • «fabrikindustrien var i opkomst.» s. 41
  7. Vis omtaler
    • «fabrikkar» s. 222
    • «Fabrik-drifti tok seg og godt fram.» s. 250
  8. Vis omtaler
    • «1827. De to første dampskibe.» s. 48
    • «1854. Den første norske jernbane og telegraf.» s. 48
  9. Vis omtaler
    • «Men de sydlige stater, hvor sukker- og bomuldsdyrkningen m. m. dreves af negerslaver, satte sig af al magt imod, at slaveriet skulde forbydes hos dem.» s. 85
  10. Vis omtaler
    • «Industrien gik sterkt frem; men da man begyndte at bruge en mængde maskiner, blev en hel del arbeidere brødløse og kom i stor elendighed.» s. 182
    • «Industri, handel og samfærdsel har derfor i vort aarhundrede skudt en fart som aldrig før.» s. 198
    • «den første jernbane blev færdig i 1854; telegrafen blev indført 1854, dampskibsfarten tiltog, og postvæsenet forbedredess» s. 272
  11. Vis omtaler
    • «Alvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1896 s. 82
    • «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1900 s. 84
  12. Vis omtaler
    • «Nu blev de første fabriker grundet, og Kristian oprettede flere handelsselskaber» 1900 s. 74
    • «Industrien var ringe lige til 1850; af industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1900 s. 118
    • «BernstorfE holdt paa beskyttelse for industrien (se verdensh. s. 136), og han søgte at hindre indførsel af fremmede landes industrivarer.» 1902 s. 102
    • «Industrien var ringe lige til 1850; al industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1902 s. 119
  13. Vis omtaler
    • «Storindustrien begynder i England» s. 106
    • «Socialister og kommunister tar arbeiderspørsmaalet op, og dette blir snart den største samfundssag i alle storindustriens lande.» s. 151
  14. Vis omtaler
    • «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest verksdrift.» s. 88
  15. Vis omtaler
    • «Industrien er endnu i sin første utvikling; men man kan alt se at den engang vil bli av stor vigtighet for landet.» s. 102
  16. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «det 19de aarhundrede er alle verdensdeles og lands utseende blit saa ændret at de i mange ting ikke er til at kjende igjen; damp og» s. 217
    • «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
    • «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
  17. Vis omtaler
    • «Fremgangen har været størst i byene, hvor der er mest fabrikdrift.» s. 144
  18. Vis omtaler
    • «handel og fabrikkdrift» s. 126
    • «Kjøbmannen Jonas Alsirdmer gjorde sig især fortjent av å skape den svenske fabrikkdrift. Han hadde over i England været vidne til den voksende fabrikkvirksomhet der,» s. 133
  19. Vis omtaler
  20. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «verdens fremste industrifolk» s. 102
    • «Etter 1840-åra vokste her fram flere nye industrier i Norge (f. eks. spinnerier og veverier).» s. 145

Beslektet

Hendelser og emner