Industrisamfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Opfindelser og maskinvæsenets udvikling. Arbeiderne.» | Historie | 1903 s. 52 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.» | Historie | 1948 s. 82 NB |
III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse. f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag. | Historie | 1957 s. 84 NB | ||
I. Mål. … Dei fekk bruk for mykje kol. Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før. Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829). Heile samferdsla vart omskapt. Det nye på alle desse områda kom ikkje av seg sjølv. Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom … | Historiei planen: Soge | 1940 s. 81 NB | ||
| Alle 192 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Andslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt vald lesnad. | Samfunnsfag | s. 74 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Storindustri - truster og karteller - nyproteksjonisme» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 103 (utledet) NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Norsk utenrikspolitikk 2. Industriell revolusjon og industrialismen fram til ca. 1870. | Historie og Samfunnsfag | |
KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi - Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur | Samfunnsfag | 1985 s. 157 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnyttelse og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens … | Samfunnsfag | 1991 s. 235 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB |
| Alle 3 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater
- M87 – samiske planer 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 2 sitater
- LK06 – samiske planer 7 sitater
- LK20 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Manufacturvcrsenets Opkomst» 1834 s. 250
- «Fabrikker og Manufakturer fandt i denne Periode næsten ingen Opmuntring, og stode derfor paa et lavt Trin.» 1856 s. 239
Vis omtaler
- «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe» 1872 s. 133 · 1874 s. 133
- «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe, men paa en vrang Maade, nemlig ved Enerettigheder og Forbud mod udenlandske Varer.» 1874 s. 133
Vis omtaler
- «I de sidste 20 aar har ogsaa landet gaaet meget frem; mange jernbaner findes nu, og telegrafen gaar rundt hele kysten. Af næringsveiene har især» s. 117
Vis omtaler
- «Kjøbmanden /onas Alstrømer gjorde sig især fortjent af at skabe den svenske fabrikdrift» s. 143
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Men de sydlige stater, hvor sukker- og bomuldsdyrkningen m. m. dreves af negerslaver, satte sig af al magt imod, at slaveriet skulde forbydes hos dem.» s. 85
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 3 omtaler
Vis omtaler
- «Industrien gik sterkt frem; men da man begyndte at bruge en mængde maskiner, blev en hel del arbeidere brødløse og kom i stor elendighed.» s. 182
- «Industri, handel og samfærdsel har derfor i vort aarhundrede skudt en fart som aldrig før.» s. 198
- «den første jernbane blev færdig i 1854; telegrafen blev indført 1854, dampskibsfarten tiltog, og postvæsenet forbedredess» s. 272
Vis omtaler
- «Alvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1896 s. 82
- «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1900 s. 84
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «Nu blev de første fabriker grundet, og Kristian oprettede flere handelsselskaber» 1900 s. 74
- «Industrien var ringe lige til 1850; af industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1900 s. 118
- «BernstorfE holdt paa beskyttelse for industrien (se verdensh. s. 136), og han søgte at hindre indførsel af fremmede landes industrivarer.» 1902 s. 102
- «Industrien var ringe lige til 1850; al industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1902 s. 119
Vis omtaler
- «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest verksdrift.» s. 88
Vis omtaler
- «Industrien er endnu i sin første utvikling; men man kan alt se at den engang vil bli av stor vigtighet for landet.» s. 102
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «det 19de aarhundrede er alle verdensdeles og lands utseende blit saa ændret at de i mange ting ikke er til at kjende igjen; damp og» s. 217
- «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
- «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
Vis omtaler
- «Fremgangen har været størst i byene, hvor der er mest fabrikdrift.» s. 144
Vis omtaler
- «Industrien.» s. 148