Industrisamfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. … nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene … | Historie | 1948 s. 96 NB |
«Robert Fulton bygde den første dampbåt. George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829). Hele samferdselen blev omskapt.» | Historie | |||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram … | Historiei planen: Soge | s. 95 NB | ||
| Alle 192 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Pensum. … obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka … | Samfunnsfag | s. 68 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.). › 7. Rasjonalisering og automasjon. 7. Rasjonalisering og automasjon. 8. Samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen. | Samfunnsfag | s. 172 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Frå samfunnskunnskap vil det vere naturleg å ta med følgjene av industrialiseringa når det gjeld busetnad, sysselsetjing og daglegliv. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 187 NB |
ARBEIDSMÅTER Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 187 NB | ||
| Alle 37 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | D. Hydrologi › 6. Industri - Viktige industrigrener 7. Skipsfart, samferdsel | Historie | 1974 s. 100 NB |
D. Hydrologi › 6. Industri - Lokalisering | Historie | 1974 s. 100 NB | ||
D. Hydrologi › 6. Industri - Utvikling og struktur | Historie | 1974 s. 100 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse 202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass. Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet. | Historie | 1986 s. 202 NB |
| Alle 10 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 3 sitater
- M87 – samiske planer 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 2 sitater
- LK06 – samiske planer 7 sitater
- LK20 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Manufacturvcrsenets Opkomst» 1834 s. 250
- «Fabrikker og Manufakturer fandt i denne Periode næsten ingen Opmuntring, og stode derfor paa et lavt Trin.» 1856 s. 239
Vis omtaler
- «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe» 1872 s. 133 · 1874 s. 133
- «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe, men paa en vrang Maade, nemlig ved Enerettigheder og Forbud mod udenlandske Varer.» 1874 s. 133
Vis omtaler
- «I de sidste 20 aar har ogsaa landet gaaet meget frem; mange jernbaner findes nu, og telegrafen gaar rundt hele kysten. Af næringsveiene har især» s. 117
Vis omtaler
- «Kjøbmanden /onas Alstrømer gjorde sig især fortjent af at skabe den svenske fabrikdrift» s. 143
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Men de sydlige stater, hvor sukker- og bomuldsdyrkningen m. m. dreves af negerslaver, satte sig af al magt imod, at slaveriet skulde forbydes hos dem.» s. 85
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 3 omtaler
Vis omtaler
- «Industrien gik sterkt frem; men da man begyndte at bruge en mængde maskiner, blev en hel del arbeidere brødløse og kom i stor elendighed.» s. 182
- «Industri, handel og samfærdsel har derfor i vort aarhundrede skudt en fart som aldrig før.» s. 198
- «den første jernbane blev færdig i 1854; telegrafen blev indført 1854, dampskibsfarten tiltog, og postvæsenet forbedredess» s. 272
Vis omtaler
- «Alvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1896 s. 82
- «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1900 s. 84
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «Nu blev de første fabriker grundet, og Kristian oprettede flere handelsselskaber» 1900 s. 74
- «Industrien var ringe lige til 1850; af industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1900 s. 118
- «BernstorfE holdt paa beskyttelse for industrien (se verdensh. s. 136), og han søgte at hindre indførsel af fremmede landes industrivarer.» 1902 s. 102
- «Industrien var ringe lige til 1850; al industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1902 s. 119
Vis omtaler
- «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest verksdrift.» s. 88
Vis omtaler
- «Industrien er endnu i sin første utvikling; men man kan alt se at den engang vil bli av stor vigtighet for landet.» s. 102
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «det 19de aarhundrede er alle verdensdeles og lands utseende blit saa ændret at de i mange ting ikke er til at kjende igjen; damp og» s. 217
- «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
- «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
Vis omtaler
- «Fremgangen har været størst i byene, hvor der er mest fabrikdrift.» s. 144
Vis omtaler
- «Industrien.» s. 148