Læreplanatlas

Valg av forfattere og verk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)

Kjendskab til vore vigtigste forfattere gjennem en passende læsebog.

Norsks. 10 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet; nogle digte af den ældre Edda).

Norsk1903 s. 10 NB
Alle 39 sitater
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

De forfattere som tilhører det obligatoriske artiumspensum, behandles indgaaende.

Norsks. 63 NB

I. Literaturlæsning.

Som eksempel paa passende forkortning av et drama kan nævnes »Kongsemnerne« i rektor Knudsens utvalg av Ibsen.

Norsks. 56 NB

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

Norsks. 62 NB
Alle 68 sitater
1911Middelskolen (1911)
«15 à 20 sider av det samlede sidetal skal være digte, av hvilke enkelte, navnlig fædrelandssange, læres utenad.»
Norsks. 65 NB
Alle 7 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 2. B. S. Tranøy: Torskefisket. (7., 8., 9. klasse.) 3.

Norsks. 96 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. ioo sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer stoff som er lest tidligere og som skal høre med til pensum.

NorskPlan 1 · 9. skoleår · lesnings. 72 NB

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

Norsks. 91 NB
Alle 90 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Ungdomsbøker.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 97 NB
Alle 36 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)7.–9. klassetrinn · litteraturutvalgs. 101 NB
Alle 73 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.»
Norsk1974 s. 29 NB

B. TILVALSSTOFF

- film og teater

Norsk1992 s. 124 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s. korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt.

Norsks. 28 NB
Alle 302 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter.

Norsk1986 s. 113 NB

LITTERATUR › 1.-3. klasse

119 Tekstar: Gode norske og utanlandske biletbøker, teikneseriar, barnebøker, eventyr, dikt, songar, skodespel, filmar. Rikeleg innslag av sjangrar som har slektskap med munnleg barnekultur: rim og regler, tøysevers, vitsar og vitsedikt, gåter, skjemteeventyr, fabulerande prosa, språkleik. Bruk av elevtekstar heile tida. Litterære emne: Små forfattarportrett. Orientering om aktuelle boktilbod og om boklån. Tekstkunnskap (sjå språklære).

Norsk1.-2. skoleåret1986 s. 119 NB

LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

Norsk1986 s. 117 NB
Alle 57 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Norsk1991 s. 145 NB
Alle 20 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med.

Norsks. 18 NB

Kapittel 1: Generell informasjon

I faget skal elevane få møte viktige verk av høg litterær kvalitet, som gir elevane ein kulturhistorisk dimensjon, overfører kunnskap frå fortida og utviklar eit kollektivt medvit.

Norsks. 2 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa.

Norsks. 17 NB
Alle 72 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og …

Norsks. 120 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå …

Norsk■ ■ 3. klasses. 119 NB
Alle 30 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Norsks. 50 NB

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Norsks. 52 NB
Alle 74 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Norsk2026 s. 12 Udir
Alle 44 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
  2. Vis omtaler
    • «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
  3. Vis omtaler
    • «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
    • «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
  4. Vis omtaler
    • «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
  5. Vis omtaler
    • «Naar undtages Kristian 11 og Kristian IV har stykkerne i dansketiden ikke kongerækken til overitrifter, men enten sag, begivenheder eller navne paa personer, som i» s. 2
    • «Udvandring til Island.» s. 22
  6. Vis omtaler
    • «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
  8. Vis omtaler
    • «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
  9. Vis omtaler
    • «har jeg undgaaet gjentagelsen af de bedst kjendte enkeltheder ved mange personer og begivenheder» side
    • «Nævn en stor forfatter, som Norge har sammen med Danmark.» s. 138
  10. Vis omtaler
    • «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
  11. Vis omtaler
    • «Den store interesse for det nationale viste sig ogsaa i digtningen paa landsmaalet.» s. 222
    • «Oehlenschldgers, Grundlvigs, Ingemanns, H. C. Andersens og Drachmanns verker er blit dets kjæreste folkelæsning.» s. 246
  12. Vis omtaler
    • «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
  13. Vis omtaler
    • «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
  14. Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner