Valg av forfattere og verk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Hvad litteraturudvalget angaar, kan der tilstedes adskillig frihed, men der vil dog altid være bestemte krav at stille. | Norsk | 1903 s. 7 NB |
| Alle 39 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og oversættelser av sagaer. | Norsk | s. 58 NB |
I. Literaturlæsning. Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som regel ikke optages i det statariske pensum. | Norsk | s. 55 NB | ||
III. Det mundtlige foredrag. c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan som er angit i denne boks forord. | Norsk | s. 71 NB | ||
| Alle 68 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat. | Norsk | s. 8 NB |
«Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål. » | Norsk | s. 8 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr. » | Norsk | s. 57 NB |
«Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna.» | Norsk | s. 47 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. | Norsk | 1964 s. 59 NB | ||
| Alle 171 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Klasse II Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium. | Norsk | 1959 s. 32 NB |
Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur. | Norsk | s. 17 NB | ||
| Alle 71 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen» | Norsk | 1964 s. 22 NB |
V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. | Norsk | s. 83 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff av samfunnsorienterende art, dessuten skal en liksom i 8. skoleår legge vekt på nyere litteratur og kunst, teater, film o. 1. | Norsk | s. 81 NB | ||
| Alle 90 sitater | ||||
| 1964 | Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964) | TIMEFORDELINGSPLAN › Pensum skal vera samansett av $ heile Av dikt- verka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860- 1890 og minst eitt frå tida etter 1890. | Norsk | s. 9 NB |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 104 (utledet) NB |
| Alle 59 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er. | Norsk | 1992 s. 333 NB |
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov. | Norsk | 1992 s. 17 NB | ||
B. TILVALGSSTOFF 110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten. | Norsk | 1985 s. 110 NB | ||
| Alle 302 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Eit representativt utval av noveller (vidareføring av arbeidet frå modul 1) • Eit representativt» | Norsk | s. 11 NB |
| Alle 72 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I NORSK Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner. | Norsk | s. 41 NB |
| Alle 74 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i | Norsk | 2026 s. 16 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag | Norsk | 2026 s. 13 Udir | ||
| Alle 44 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 6 sitater
- R94 – samiske planer 38 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 26 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 30 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 38 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
- R76 – samiske planer 23 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
Vis omtaler
- «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
Vis omtaler
- «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
- «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
- «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
Vis omtaler
- «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
Vis omtaler
- «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
Vis omtaler
- «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
Vis omtaler
- «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
Vis omtaler
- «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
Vis omtaler
- «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
Vis omtaler
- «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
Vis omtaler
- «Ludvig Holberg.» s. 101