Læreplanatlas

Valg av forfattere og verk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Hvad litteraturudvalget angaar, kan der tilstedes adskillig frihed, men der vil dog altid være bestemte krav at stille.

Norsk1903 s. 7 NB
Alle 39 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og oversættelser av sagaer.

Norsks. 58 NB

I. Literaturlæsning.

Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som regel ikke optages i det statariske pensum.

Norsks. 55 NB

III. Det mundtlige foredrag.

c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan som er angit i denne boks forord.

Norsks. 71 NB
Alle 68 sitater
1925Middelskolen (1925)

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat.

Norsks. 8 NB
«Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål. »
Norsks. 8 NB
Alle 8 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr. »
Norsks. 57 NB
«Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna.»
Norsks. 47 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

Norsk1964 s. 59 NB
Alle 171 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium.

Norsk1959 s. 32 NB

Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur.

Norsks. 17 NB
Alle 71 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen»
Norsk1964 s. 22 NB

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

Norsks. 83 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff av samfunnsorienterende art, dessuten skal en liksom i 8. skoleår legge vekt på nyere litteratur og kunst, teater, film o. 1.

Norsks. 81 NB
Alle 90 sitater
1964Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964)

TIMEFORDELINGSPLAN › Pensum skal vera samansett av $ heile

Av dikt- verka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860- 1890 og minst eitt frå tida etter 1890.

Norsks. 9 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over»
Historiei planen: Samfunnsfags. 104 (utledet) NB
Alle 59 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

Norsk1992 s. 333 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

Norsk1992 s. 17 NB

B. TILVALGSSTOFF

110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

Norsk1985 s. 110 NB
Alle 302 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Eit representativt utval av noveller (vidareføring av arbeidet frå modul 1) • Eit representativt»
Norsks. 11 NB
Alle 72 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner.

Norsks. 41 NB
Alle 74 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

Norsk2026 s. 16 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

Norsk2026 s. 13 Udir
Alle 44 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
  2. Vis omtaler
    • «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
  3. Vis omtaler
    • «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
    • «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
  4. Vis omtaler
    • «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
  5. Vis omtaler
    • «Naar undtages Kristian 11 og Kristian IV har stykkerne i dansketiden ikke kongerækken til overitrifter, men enten sag, begivenheder eller navne paa personer, som i» s. 2
    • «Udvandring til Island.» s. 22
  6. Vis omtaler
    • «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
  8. Vis omtaler
    • «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
  9. Vis omtaler
    • «har jeg undgaaet gjentagelsen af de bedst kjendte enkeltheder ved mange personer og begivenheder» side
    • «Nævn en stor forfatter, som Norge har sammen med Danmark.» s. 138
  10. Vis omtaler
    • «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
  11. Vis omtaler
    • «Den store interesse for det nationale viste sig ogsaa i digtningen paa landsmaalet.» s. 222
    • «Oehlenschldgers, Grundlvigs, Ingemanns, H. C. Andersens og Drachmanns verker er blit dets kjæreste folkelæsning.» s. 246
  12. Vis omtaler
    • «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
  13. Vis omtaler
    • «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
  14. Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner