Skriftlig tekstskaping emne

I Klasse I og II bør saaledes Opgaven i Regelen gjennemgaaes; i Kl.

I Klasse I og II bør saaledes Opgaven i Regelen gjennemgaaes; i Kl. III bør dette kun nu og da finde Sted.

IV. Literaturhistorie.

En forutgaaende veiledning til emnets behandling vil her ofte være nødvendig.

IV. Literaturhistorie.

Da de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor at den alene strækker til naar det gjælder at behandle et emne tilfredsstillende, bør man …

III. Det mundtlige foredrag.

Landsmaalsdiktat, omsætning fra bokmaal til landsmaal og gjengivelser paa landsmaal.

Stilene gjennemgåes på forhånd i klassen. Dette skjer under samarbeide mellem lærer og elever, og således at elevene deltar mest mulig aktivt, både forsåvidt stoffets …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Når ein ikkje reknar årsprøve- og eksamensstilane med, bør elevane både i 2., i 4. og i 5. klasse skriva i hovudmålet 7—8 stilar, og …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å …

I. Muntlige bruk av språket

Den forutsetter også et visst tempo, i arbeidet, både rår det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til …

VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

5. VURDERING

d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk. Taletekster, eventyrdialoger, vitsing, framføring, dramatisering. En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, …

LITTERATUR

- utvikle språkevna og lære om språklege verkemiddel og litterære mønster, mellom anna ved å bruke dei i tekstar dei lagar sjølv

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med.

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

og for ulike formål. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over språk og tekst ved bruk av fagspråk, uttrykker seg presist og nyansert muntlig og skriftlig …