Litteratur emne

I. Literaturlæsning.

Det bør ogsaa hentes fra literaturens forskjellige arter, saa elevene praktisk føres til en mere indgaaende forstaaelse end før

111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som …

I. Mål.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de seiv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i …

II. Minstekrav. › Innleiing.

Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

og den nyaste litteraturen, men ein bør førebu ei meir grundig litteraturhistorisk gjennomgåing ved å ta lettare tekster frå Aasen-Vinje-Garborg.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør …

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Ein les her eit utval av folkeviser. Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

— Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Omtale av filmer og annet underholdningsmatcriale for barn.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Gjennom tekstutvalet skal elevane og få noko kjennskap til islandsk dikting. Denne kunnskapen bør utvidast med eit oversyn over islandsk litteratur og kultur.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

- noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de leser tekster av mange slag, også elevtekster, får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 8., 9. og 10. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre, utforsker tekstenes …