Litteratur emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Skal de forberede sig paa at læse et for en forfatter karakteristisk digt eller et større verk, maa som regel læreren give en orienterende veiledning …

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske …

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Som gjenstand for prøve ved artium oplægges: 1. To hovedverker af skjønlitteraturen, et fra fælleslitteraturen og et fra den nyere norske litteratur efter 1814.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke …

I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøyningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøyningsøvingar.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff …

2. MÅL

… kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Litteraturkunnskap og litteraturhistorie tek ein med berre i den grad det stimulerer den evna elevane har til å oppleve og oppfatte skjønnlitteratur.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å la elevene arbeide med litteratur på måter som styrker identitetsfølelsen og gir dem syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid.

INNLEIING

Forteljingar må vere eit sentralt innslag i opplæringa, anten det dreiar seg om norrøne mytar og segner, lyrikk, noveller og romanar, eller forteljingar frå den …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og …

Kompetansemål › Språk og kultur

- vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplys- ningstiden via realismen til i dag