Litteratur emne

… Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og for Læsningens og Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Nygaards Sproget i Norge i fortid og nutid, stykkerne det almindelige skrift% Forslag til advalg af læsestof vil senere blive offentliggjort.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling, men ved siden deraf bør der i den …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa den sproglig-historiske linje gjennemgaaes yderligere et pensum svarende til 25 sider i Nygaards udvalg.

I. Literaturlæsning.

Literaturlæsningens opgave er at gi eleven et saa fyldig kjendskap som mulig til vort kulturliv i de forskjellige tider saaledes som dette aabenbarer sig i …

I. Literaturlæsning.

2. Wergeland og Welhaven. 3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson. 4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland. …

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet på …

IV. Gamalnorsk.

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer …

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det må være et vidt spillerom til å finne fram til emner som interesserer hver enkelt elev.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

… utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes — Oppslagsverker — Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate — Film, TV-program

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Drøfting og vurdering av innhald og form må knytast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid