Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskaper, lærerens spesielle interesser og de forutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiéring kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei resultata læraren kjem fram til. må i høg grad telje med når han skal planleggje undervisninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bør - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt.

4. ARBEIDSMÅTER

4.2.2 Skriftlige arbeidsformer Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringen og i de oppgåvene som blir gitt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjemestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

IV. Språket i bruk

- fristil foredrag og diskusjonsinnlegg. 3.1 Utvalg av arbeidsstoff

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige øvingsformene må så langt råd er, være knyttet til stoff og situasjoner som er aktuelle for elevene.

SKRIFTLIG

Vurderingen av skriftlig ferdighet må bygge på elevens evne til å behandle språket i ulike skriftlige sammenhenger.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gi som stil.) Yrkesretta oppgåver

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

I. Munnleg bruk av språket

… Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon, resymé)

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- referat, rapport, meldinger

C. Arbeidsteknikk .

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

Del 3 a › 5. VURDERING

Elever som leser faget over to år kan komme opp til muntlig eksamen etter 2. årstrinn og til skriftlig eksamen etter 3, årstrinn.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar står i Forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v. i den vidaregåande skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bor imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett med artikkelstoff om tospråklegheit

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydbånd/kassetter De tekniske hjelpemidlene skolen bør ha omfatter:

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar, og høve til å kopiere tekstar og bilete.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Prøver i faget må i størst mulig utstrekning lages som øvinger på bakgrunn av hva som gjennomgås i timene.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt, og på innsikt, øving og kunnskapar som elevane viser.

5. VURDERING

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

2. MÅL

… om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Munn lege ar be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

Dei friare og meir varierte undervisningsformene i norskfaget stiller nye og større krav til elevane om sjølvstende og gode arbeidsvanar.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåten må ta preg av at elevene skal oppøves til å lære på egen hand og under eget ansvar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Alle elever skal arbeide med kjernestoffet og gis mulighet til å velge tilvalgsstoff.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: — Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa — Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk — Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes — Oppslagsverker — Et utvalg av litteratur inntalt på …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

I behandlinga av normer må det også opnast for ei drøfting av verdiar i vårt samfunn, og for etiske problemstillingar.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- dokumentasjon 4.2.4 Tolking og presisering av ord og uttrykk for å hjelpe elevane til:

B. TILVALGSSTOFF

110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.