Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL

… som er karakteristiske for de forskjellige disipliner få øving i å arbeide rasjonelt analytisk og selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

EMNEPLAN

En del stoff bør være slik at det belyser aktuelle problemer fra ulike synsvinkler, slik at elevene får et bredt grunnlag til å ta standpunkt …

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til …

B. TILVALSSTOFF

Det er naturleg å hente ein del stoff frå aviser og tidsskrift.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Arbeidsstoffet må i første rekke velges ut med tanke på de kunnskaper elevene har fra grunnskolen. I den tekniske fagskolen vil det dessuten ofte være …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale …

5. VURDERING

Samtalar i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og …

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

2. MÅL

Elevene skal bare ha skriftlig opplæring i én av de norske målformene, men ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være i …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5.4. Organisatorisk differensiering og differensiering i klassen

I studieretning for allmenne fag og enkelte andre studieretningar vil ein kunne gjennomføre dei ulike differensieringsformene som er nemnde ovanfor, så vel innanfor kvar klasse …

Del 1 › INDUSTRIFAG

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tida arbeider selvstendig med felles eller individuelle emner - eller en …

4. ARBEIDSMÅTER

Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K)

I behandlinga av korleis kunnskap blir bygd opp i samfunnsvitskapane, inngår problemstillingar, hypotesar, ulike metodar, variablar (variabeltypar), innsamling og analyse av data og forklaringar.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det bør bli gitt veiledning i notatteknikk, bruk av bibliotek, håndbøker og leksika.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju o.l.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Slike oppgåver bør resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Litteraturlesing er ein viktig del av opplæringa. Ein må velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og modninga hos elevane …

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om

2. MÅL

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Til denne delen av undervisningen bør en også benytte lydbandopptak av kåserier, foredrag 0.1. Videobandopptak vil også kunne bli til nytte her.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse kan vere aktuell i emne der dugleiksøvinga er viktig, t.d. når ein skal informere om samfunnsfaglege emne ved foredrag, demonstrasjon, framsyning av …

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.m. i den videregående skole.

5. VURDERING

d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet.

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

Litteraturlesning har som et viktig mål å gjøre elevene glad i å lese, men bør også sikte mot å utvide deres ordforråd, utvikle deres samfunnsinteresse …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det må altså foretas et utvalg ut fra den enkelte elevs evner og interesser, men samtidig slik at behovet for noe felles stoff for alle …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til …

ARBEIDSMÅTER

De må tidlig få øving i å planlegge og gjennomføre en oppgave på egen hånd eller i en samarbeidsgruppe.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… arbeidslivet. Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg. Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig …

2. MÅL

… elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …