Ferdigheter og arbeidsmåter

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne …

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

… Munnlege aktivitetar som omfattar lærarforedrag, ordskifte, gjennomgåing av stoff og oppgåver og orientering frå læraren, samtaler mellom læraren og ein elev og samtale mellom to …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Både det å forberede seg på tenkte, vanskelige situasjoner, og å diskutere dette åpent i et ungdomsmiljø er nyttig i seg sjøl.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Da kan det f.eks. være meningsfullt å diskutere spørsmål om ansvar og vilje og/eller samfunnsutviklingen som årsak til en del sosiale problemer Sosialpolitikk

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å variere dei skriftlege ovingsformene, men dette må ikkje fore til at undervisninga blir springande eller usamanhangande for elevane.

5. VURDERING

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven …

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken i et mindre, men sammensatt utvalg tekster.

4. ARBEIDSMÅTER

Språklærenhør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… selvstendige arbeidsoppgaver er det naturlig å gå over til langlekser. særlig på høyere klassetrinn når elevene har fått en viss modenhet og trening i studieteknikk.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

De må vennes til å analysere og tolke statistiske tabeller og diagrammer og lære seg til å gi sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

Av munnlege aktivitetar kan f.eks. klassesamtale, diskusjon, elevforedrag og framlegging av gruppearbeid nyttast.

foredrag, orientering o.l.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. …

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei …

5. VURDERING

I samfunnskunnskap kan grunnlaget for vurdering f.eks. vere skriftlege og munnlege prøver, skriftlege rapportar, utgreiingar i form av foredrag, og innspelingar på kassett og video.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Arbeidsmåtar som ein del av læringsprosessen

Han eller ho blir rettleiar for elevane i deira arbeid med å finne fram til kjelder for kunnskapar og for strevet deira med å få …

5. VURDERING

Vurderinga av elevane bør vere mangesidig og skje fortløpande.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

C. Arbeidsteknikk .

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

EVALUERING

Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

C. Arbeidsteknikk .

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Dette vil blant annet innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

2. MÅL

Sakprosatekstane bør ein velje med tanke på at dei skal utvide livsorienteringa til elevane og utvikle samkjensle med andre menneske, nasjonalt og internasjonalt.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Den tida ein då vinn inn, bør brukast til å innleie om verket og forfattaren, samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til …

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

4. ARBEIDSMÅTER

-: 4.3 Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det lærestoffet som tilbys elever i videregående skole, vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte kurs er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet …

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året. En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på …

2. MÅL

… få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe …

2. MÅL

Når det gjeld litteraturlesinga må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege vokster og mognad hos elevane og gjere dei …

4. ARBEIDSMÅTER

I de muntlige aktivitetene må det legges vekt på å utvikle elevenes evne til å føre et resonnement.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For å kunne realisere differensiert undervisning er det avgjørende at læreren har gode hjelpemidler og anledning til å bruke grupperom og individuelle studieplasser.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av …

I. Munnleg bruk av språket

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …