Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL

… i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Hovudmålet med litteraturlesinga er å gjere elevane glade i a lese.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… stoff utval. Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg. Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for …

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, …

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

EVALUERING

… muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art. Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Elevane skal i faget kontorlære/salslære ha skriftlege prøver, jfr. eksamensreglane i desse faga.

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.

IV. Språket i bruk

- fristil foredrag og diskusjonsinnlegg. 3.1 Utvalg av arbeidsstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- forskjellige typer rapporter

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… SS* ventue» m ed do—as jo „, o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for t dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir ugande.bruke språket rett og verknadsfullt. …

2. Ein/to frie stilar i tradisjonell form.

5. VURDERING

- Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar).

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

IV. Språket i bruk

— referat, rapport, meldinger

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Formålet med øvinga må vere i aukande grad å gjere elevane i stand til å bruke språket skriftleg, dels i yrkessamanheng, dels i ein friare samanheng for å gje uttrykk for eigne tankar og røynsler.

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f. eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar.

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (Komponent I og II).

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter etter avsluttet kurs.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåten må ta preg av at elevene skal oppøves til å lære på egen hånd og under eget ansvar.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Norsklæraren kan også sjå over svara i kontorlære/salslære for å finne ut på kva for område og på kva for måte han kan hjelpe elevar som har vanskar med den skriftlege framstillinga.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser og etter lokale tilhøve.

2. MÅL

Arbeidet med litteratur bør lære elevane å bruke tekstar av forskjellig slag som kjelde for kunnskapar, innsikt og oppleving.

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit utval av nyare bransjetidsskrift

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

HJELPEMIDLER

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur, og av ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvor mye teller solidaritet med grupper andre steder i verden i forhold til vern av norske arbeidsplasser?

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 382 Arbeidsstoff Kommentarer Emne K/T En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

I de muntlige aktivitetene må det legges vekt på å utvikle elevenes evne til å føre et resonnement.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid.