Ferdigheter og arbeidsmåter

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

(Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilane set ein framføre medlydane.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille …

Rettskriving:

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

63 Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift, 4.

3. Rettskriving:¹ Reglane om e—æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Carita Hassler Goranssons undersøkinger viser at pikene har skrevet stavelisten 91 pst. riktig i 7. klasse. Det tilsvarende tall for guttene er 86 pst. I hennes undersøking er tatt med 335 av språkets vanligste ord.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1. gjennom pusteøvingar, 2. med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3. med å setja pustestrek i teksta.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

Først når en rekke slike ord er øvd, læres lydene.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

velge høvelig stoff som kaster lys over emner og tidsavsnitt som ikke er tatt med i minstekravene, eller en kan ta med lesestoff som hjelper til å utdype de avsnitt og emner som er ført opp som minstekrav.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å

111. Norsk. › I. Mål.

… det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160—180 ord i minuttet, still-lesings 300—400 ord i minuttet. b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Av det stoff som er nevnt i p. 1 —4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant, I 3.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… brenne—brente, stygg—stygt, moden—modne, N: brenna—brende, stygg—stygt, mogen—mogne). Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift. 4. Muntlig fortelling: Som tredje skoleår. 5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidd med i siste året.

V. Soge › 11. Minstekrav.

J Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje. Sjå bolken om års- og avgangsprøver.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som blir godkjende til bruk i skulen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de beundrer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka. Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det

V. Historie. › II. Minstekrav.

eks.: 1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

1. Øving i å bruke handbøker og annen litteratur, så elevene selv kan skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper også etterat de er gått ut av skolen.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten òg ven elevane til

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å vise sammenhengen mellom de geografiske forhold og folkets historie m. v.

I. Mål.

ig, 3. å skrive greitt, og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet. Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Elevane lærer alfabetet utanåt.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgavene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.