Ferdigheter og arbeidsmåter

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss. b. geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra. og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgre klassene heime og.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å firma fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa saman (i eitt).

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… auka lesefarten. Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

' Ein vit peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei lese- verk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

Elevane må få øving i å finna fram i handbøker og annan litteratur.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

: 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Læreren må ikke la seg narre av at et enkelt eller flere barn sitter inne med et relativt stort ordforråd.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det kan vera stoff som klarar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava — eller anna stoff.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

III. Norsk. › I. Mål.

… dei øving i: 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, …

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r —sj—kj reint.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

… kongler, kastanjer m, m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

64 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

64 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidd med i siste året.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

V. Soge › III. Rettleiing.

3. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer ber i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.