Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Derfor må ein arbeide spesielt med dei og innprente dei grundig både når det gjeld lyd og form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov. Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i både stillelesing og høgtlesing og få hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… skal følgje med i same boka. Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper. Slik høgtlesing set store krav til lesedugleiken. Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet. Stillelesing: Dei aller fleste …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør leggje stor vekt på stillelesing med oppgåver som set krav til innhaldsforståing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ofte vil ein venstreskoren penn eller kulepenn vere til hjelp, like eins eit grep godt oppe på skrivereiskapen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tilvenjingstida kan det vere til hjelp å halde ein liten ting i den handa som er ledig når ein skriv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik som ved innlæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor. Skriftforming og andre fag Norsklæreren har ansvaret for undervisningen i skriftforming. Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkvaliteten. Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriveundervisninga vidare Når grunnskrifta er godt innøvd, kan læraren la elevane øve seg i å auke og minske skriftstorleiken til bruk for spesielle formål, t.d. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakkar og lita skrift til utfylling av skjema, posttilvisingar 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Stolen er passeleg høg når elevane i naturleg sitjestilling har begge beina støtt på golvet.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Foruten den vurderingen som læreren foretar daglig, og som bygger på hans observasjon av de arbeidsoppgaver elevene utfører som et naturlig ledd i undervisningen, kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

ARBEIDSMÅTAR

Lydmaterialet kan veljast frå materiell for språklaboratorium eller anna lydbandmateriell, frå skolekringkastings- og skolefjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det er mogeleg, bør det å gå i teater vere ein del av arbeidet med skjønnlitteraturen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

At dei slik får høve til å dele sine umiddelbare inntrykk med andre, kan ha mykje å seie for arbeidet vidare med stoffet.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Det bør finnast ulike hefte som tek opp same emna, men som set ulike krav til lesedugleik og språklege føresetnader.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Desse må få øve seg på tilleggsmateriale som høver til det nivået dei står på, og som helst bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det er naudsynt å gjere eit utval av det stoffet som det er gjort framlegg om i planen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i å bruke dei hjelperåder som finst i bøkene, bl. a. forord, innhaldslister og register, tabellar og illustrasjonar, ordlister og samandrag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk lesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- referat — samandrag

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les. 8. klassesteget Studieteknikk: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. Ein går no noko vidare i læringspsykologi. Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og. Det vil vere rimeleg om ein på dette klassesteget set noko større …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 2. Munnleg bruk av språket

2. Munnleg bruk av språket

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skolen må gradvis utvide perspektivet når det gjeld samfunnssyn, slik at elevane kjenner ansvar for dei oppgåvene dei skal vere med på å løyse i ulike grupper.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne. Lage sak-ordpensum. 5. klassesteget

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, heimkunnskap, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Men det er og høve til det på ungdomssteget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

LÆREMIDDEL

Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.