Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Progresjon På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtalt under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåter, kan en skjematisk antyde en progresjon for faget: Klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor. Skriftforming og andre fag. Norsklæreren har ansvaret for undervisningen i skriftforming. Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkv ali teten. Når læreren skriver på tavla eller i …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrift varianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

For de fleste vil høyrehellende skrift være naturlig og fremme skrivehastigheten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Før de begynner på skolen, har noen elever vent seg til å holde blyanten med et forkjært grep, og det kan kreve tålmodighet og oppmuntring å få utbedret dette. Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Forberedende skriveundervisning

3. Forberedende skriveundervisning

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtalt under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåter, kan en skjematisk antyde en progresjon for faget: Klassetrinn. 1 . Rett kroppsbruk

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode

5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode skrifteksempler og forslag til øvelser med rettledninger for elev og lærer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved høyrehellende skrift dreies boka noe over mot venstre i forhold til bordkanten.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger — lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Alle lærere har ansvar for at en slik opplæring blir gitt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dette kan skje ved at elevene lærer å bruke ordene i tilknytning til konkrete emner.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

- litterær lesning med vekt på forståelse og oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Noen har lært bokstaver, noen kan allerede lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det kan også være en ulempe at metoden ikke oppfordrer til rask lesning av hele lesefelt.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

b. Samfunnsfag › VURDERING

I samfunnsfag, som i de andre fagene, skal eleven hjelpes til å vurdere sine egne prestasjoner.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Når elevene begynner å lese selv, må litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det bør understrekes at også det globale perspektiv har sin naturlige plass i undervisningen allerede i 1. klasse.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og fjære. Tang og tare. Hummer, krabbe, blåskjell, sjøstjerne. Sjøfugl. Fisk og fisking: Sild, torsk, makrell, abbor, aure o.a. Fiskens bygning. Gyting. Fiskeredskaper. Fiskeprodukter (salting, tørking, hermetisering, dypfrysing) . Barn i andre land: Leker, hus, mat, klær. I sommerferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen i grunnskolen skal ikke bare dreie seg om den hvite manns historie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

På de laveste klassetrinnene bør bl.a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk være knyttet nært til hverandre.

b. Samfunnsfag › LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Dramatisk virksomhet bør være en naturlig del av norskundervisningen gjennom hele skoletiden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene, medvirke til å utvikle, en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Lærerens oppgave er først og fremst å få arbeidet i gang.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Samtalen kan ofte knyttes til elevenes egne opplevelser eller til aktuelle hendinger som de er opptatt av.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… vekt på øving i muntlig framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… naturlig og/eller nødvendig med en videreføring. Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom. Taleopplæring: De oppgavetyper som er nevnt under 7. klassetrinn, kan også nyttes på 9. trinn. Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag. Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 8. trinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4. Skriftlig bruk av språket

4. Skriftlig bruk av språket

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. planen for kristendomskunnskap). Tid: Jordas omdreining. Dag og natt. Klokka. Ukedager. Vinter og andre årstider: Lage sirkel som framstiller de fire årstidene. Værobservasjoner (snø, kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Leker ute og …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

- litterær lesning med vekt på forståelse og oppleving.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gir opplysninger om hvordan havet har vært nyttet som kommunikasjonsvei mellom land og folk gjennom tidene.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Ikke minst når det er spørsmål om å finne fram til elever med spesielle lese- og skrivevansker, er vurdering ut fra slike synspunkter av stor betydning.